Høringsuttalelse fra Barbu Vel i Arendal: Barbu Brygge må vike for fellesskapets interesser!

Barbu Brygges ønske om å bygge blokker i Barbubukt er ikke til fellesskapets beste og må vike for mer overordnede hensyn. I høringssvaret til reguleringsforslaget redegjør Barbu Vel for hvorfor dette er riktig. Det er spesielt seks forhold som trekkes fram:
· Viktige forutsetninger er endret og nye handlingsrom åpner seg
· Forslaget går på tvers av folkeviljen og er lite fremtidsrettet
· Prosessen framstår som en farse og administrasjonen villeder
· Forslaget er i konflikt med nasjonale og kommunale retningslinjer
· Siktanalysen er mangelfull
· Barbubukt må ses i et mer helhetlig perspektiv

Viktige forutsetninger er endret
Bare i løpet av siste halvår har viktige forutsetninger blitt endret. Det er derfor lov å tenke nytt og mer helhetlig til kommunens beste. Den første endringen fant sted høsten 2009 da bystyret åpnet for bygging av flere boliger på Tollbodkaia. I tillegg er prosjektet på Fluet med 100 nye boliger nærmere en realisering. Samtidig vet vi at det er prosjekterte leiligheter som ikke er realisert (Karl S. Hanssen), og at det stadig er leiligheter til salgs i Arenakomplekset. Disse ”andre” prosjektene ivaretar ønsket om sentrumsnære boliger langs transportaksen ønsket av kommunen, men uten å ødelegge for kulturminner og uten å måtte bygge nye boliger i rød sone - slik blokkforslaget til Barbu Brygge vil innebære.

Argumentene om at enda flere sentrumsnære boliger vil gi enda billigere boliger, og således kan ses på som sosial boligbygging, faller på sin egen urimelighet. Muligens vil boligprisene i Arendal kommune falle på grunn av at boligtilbudet blir for stort (markedet blir mettet), men prisfallet vil i så fall gå utover de mer perifere boområdene i Arendal – ikke de sentrumsnære. I Barbu vil prisene ligge på et nivå som ikke kan betegnes som ”sosiale”. De eneste som tjener på mange leiligheter i Barbu er utbygger, mens innbyggere i ”utkanten” av Arendal vil oppleve at de får mindre igjen for sine eiendommer. Dette er ikke sosial boligbygging og går på tvers av idégrunnlaget bak kommunesammenslåingen – nemlig helhetlig tenking som gir rom for vekst og velstand i alle de fem kommunene som slo seg sammen - ikke bare ”gamle” Arendal.

En annen ny faktor er prosjektidéen til Peder Syrdalen som ble presentert like før jul. Ideen om svømmehall, badeland og hotell ble godt mottatt av interessegruppene som har engasjert seg mest for park i Barbu, med det forbehold at boligblokker i Barbubukt ikke realiseres. Det er ingen tvil om at forslaget til Syrdalen ivaretar langt flere allmennyttige interesser enn forslaget til Barbu Brygge gjør. Et badeanlegg vil i langt større grad trekke folk til sentrum mens 80 leiligheter for velstående personer i Barbubukt vil bidra til å privatisere området. Forslaget til Syrdalen vil i et vitalisering-av-sentrum-perspektiv langt overgå forslaget fra Barbu Brygge. Et siste poeng, men ikke mindre viktig, er at Syrdalens forslag rett og slett er mer i tråd med hva folk i Arendal ønsker.

Barbu Vel støtter Syrdalens forslag betinget av at badelandskonseptet kan kombineres med en park og tar hensyn til den verneverdige bebyggelsen i Barbu. Vår støtte er også betinget av at det ikke bygges blokker i Barbubukt. Realiserer man begge prosjekter vil strandstedet Barbu totalt miste sin visuelle kontakt med byens hovedgate, nemlig Byfjorden.

Barbu Brygges forslag går på tvers av folkeviljen og er lite fremtidsrettet
Å vedta det foreliggende forslaget er det samme som å trosse folkeflertallet. Knapt noen sak har engasjert så mange over så lang tid i Arendal. Barbusaken handler ikke bare om Barbu, men om Arendals identitet. I tillegg tar stadig flere til orde for grøntområder i Barbu, eksempelvis Ungdommens bystyre og barnas representant i Arendal. Det skal også legges til at kommunens estetikkutvalg er svært kritiske til Barbu Brygges blokkforslag.

Når vi sier at blokkforslaget ikke er fremtidsrettet mener vi at det har et kortsiktig perspektiv. Vedtas forslaget nå er det kun for å bevise at enkelte politikere i det sittende bystyre er handlekraftige. Hva de får til er tydeligvis mindre viktig. Blokkene som er foreslått er ikke signalbygg. I beste fall kan de beskrives som karakterløse, men de vil ikke stå for tidens dom. Blokkene vil dessuten ødelegge strandstedet Barbu hvor kontakten med sjøen har vært det bærende elementet. Bygges blokkene vil de bli stående som skammens mur og bli flere generasjoners vitne om skjulte agendaer, manglende lokaldemokrati, historieløshet og manglende visjoner i det sittende bystyret.

Prosessen framstår som en farse
Byutvikler Erling Okkenhaugs analyse av planarbeidet i Arendal samsvarer bra med hvordan styret i Barbu Vel har opplevd Barbusaken: Planene er utformet på bakrommet mellom politikere, forvaltning og utbygger, uten noen form for åpne demokratiske prosesser. Helt siden ”noen” ble enige om forutsetningene for arkitektskonkurransen i 2006 og fram til i dag har prosessen vært preget av forutbestemthet. Gang på gang er de viktigste premissene lagt i det ”lukkede rom”, mens senere høringsrunder framstår som spill for galleriet.

Barbu Vel representerer om lag 90 betalende husstander og skal i følge loven være meningsberettiget i forhold til vesentlige inngrep i vårt nærmiljø. Likevel opplever vi at administrasjonen i Arendal kommune har vist liten vilje til å inkludere problemstillingene vi har vært opptatt av i saksfremlegget til politisk behandling. Samarbeidstonen kunne ha vært langt bedre dersom administrasjonen hadde vært noe mer lydhør og mindre arrogant i forhold til velforeninger, historielag og andre organisasjoner. Barbusaken er et skrekkens eksempel på hvordan saklige argumenter og innspill ikke når fram - fordi man allerede har bestemt seg. At Arendal Arbeiderparti låser sine bystyremedlemmer – endog før høringsfristen er ute – er enda et kroneksempel på hvor galt det kan gå.

Administrasjonen villeder
Det har etter hvert blitt en ”sannhet” at bystyret har vedtatt at Barbubukt skal nyttes til boligformål med en høy utnyttelsesgrad og et urbant preg. Slik fremstilles det av kommunens administrasjon, av utbyggerne, av byens redaktører og av blokktilhengere. Barbu Vel vil gjerne se dokumentasjonen på at et slikt vedtak fra bystyret foreligger! Vi kjenner til at ovennevnte føringer ble gitt i bystyrets retningslinjer til arkitektkonkurransen i 2006, men vi kjenner ikke til at disse føringene er tatt inn i noen planbestemmelser.

Riktignok lå nevnte føringer i forslaget til Kommunedelplan for Barbu slik det ble lagt fram av administrasjonen. Men under bystyrebehandlingen var det nettopp disse føringene som ble et stridstema. Bystyret valgte derfor å endre forslaget og tok ut bestemmelsene om volum og høyder, samt endret arealbestemmelsen til å inkludere begrepet allmennyttig friområde (les: park). Slik sett vedtok bystyret nye føringer i plandokumentet – nemlig at Barbubukt kan brukes til mange ulike formål, herunder park, hvor verken volum eller høyder er definert. Det er verdt å merke seg at bystyret ikke gjorde tilsvarende endringer i forhold til de andre områdene som kommunedelplanen omfatter. Det er også verdt å merke seg at da Barbu Brygges forslag til reguleringsplan ble behandlet i bystyret i 2008, var det igjen stor motstand til volumet og høydene i bystyret – men det var også motstand til det urbane preget. Ved flere anledninger etter arkitektkonkurransen i 2006 har således bystyret gitt nye føringer om hva de ønsker og ikke ønsker i Barbubukt!

Barbu Vel beklager sterkt at administrasjonen fortsetter å omtale arealdelen i Barbubukt på samme vis som de gjorde før bystyrebehandlingen i 2007 uten hensyn til behandlingen i bystyret og endringene som ble gjort i kommunedelplanens arealbestemmelser pkt 4.6, og uten hensyn til nye føringer som kom til uttrykk i bystyret i 2008. At administrasjonen fortsetter å legge fram saken som om rammebetingelsene er klare og foranket i planvedtak er villedende og gir en ubalansert fremstilling av saken.

Forslaget er i konflikt med vedtatte retningslinjer
I Barbu Vels høringssvar peker vi på flere nasjonale og kommunale retningslinjer som Barbu Brygges forslag kommer i konflikt med. For det første opplever ikke Arendal et så sterkt press på boligmarkedet at det tilsier at det er nødvendig å fravike nasjonale retningslinjer vedrørende boligbygging. Retningslinjene (T-1442) sier at man ikke skal bygge boliger i særlig støybelastede områder (rød sone). Om lag halvparten av bygningsmassen til Barbu Brygge er lagt i rød sone – en sone som anses som helsefarlig.

For det andre har Arendal bystyre vedtatt i 2006 at:
”Det skal vises særlig aktsomhet ved bygge- eller anleggstiltak i tilknytning til eller i nærheten av kulturminner. Nye tiltak skal inngå som en del av helheten, eller plasseres slik at verneverdige objekter får tilstrekkelig rom rundt seg” (Estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling i Arendal, punkt 6, side 30)

Aktsomhet i forhold til at kulturminner må ha tilstrekkelig rom rundt seg har også fått en mer framtredende plass i den nye plan- og bygningsloven, jf innføringen av begrepet hensynssoner. Hensynssoner skal sikre at kulturminner fortsatt er synlige i landskapet. På dette området har Arendal kommune vært forut for sin tid da de vedtok sine estetiske retningslinjer. Målet må nå være at Arendal kommune etterlever sine egne retningslinjer. At strandstedet Barbu er et kulturminne og at Barbubukt er en del av nærområdet er det ingen tvil om. At Barbu Brygges blokker vil stjele rommet til et av Arendals mest synlige kulturminner, er det heller ikke tvil om. Skal bystyret etterleve retningslinjene de selv vedtok i 2006, må de si nei til foreliggende blokkforslag. Er bystyret i det minste i tvil om dette, bør de påse at forslagsstiller oppfyller kravet om siktanalyser.

Utbygging i Barbu må ses i et mer helhetlig perspektiv
Den massive motstanden som Barbu Brygges forslag møter blant folk er ikke bare knyttet til utformingen (estetikken), raseringen av kulturminner og Arendals identitet, samt den udemokratiske prosessen, men også til manglende helhetstenking. Barbu Vel mener at man bør ferdigstille arbeidet med revisjonen av den nye kommuneplanen før man vedtar en privat reguleringsplan for Barbubukt. Forslaget til ny kommuneplan skal ut til høring i april og sluttbehandles i oktober i år. Når planprosessene ligger så tett på i tid, bør Arendal kommune ta seg tid til å vente til ny kommuneplan er behandlet. Vi er kjent med at det er gitt flere innspill til kommuneplanarbeidet som berører Barbubukt og som er nyttige bidrag til en mer helhetlig politikk.

Mange spør seg hvorfor interessene til en privat utbygger skal gå foran interessene til fellesskapet. Barbusaken kom svært uheldig ut fra starten da premissene for arkitektkonkurransen ble lagt. Det er nå på tide at denne saken får en ny start hvor man vektlegger en åpen og inkluderende prosess. Bystyret vil vise langt mer handlekraft ved å starte prosessen på nytt, enn å trumfe gjennom en plan som fellesskapet verken er tjent med eller ønsker.