Monday, November 23, 2009

Engen Kloster

I dag har jeg besøkt nonnene på Toten med filmen Værekraft.
www.engenkloster.net www.varekraft.no

Sunday, November 22, 2009

Leserbrev om kanalidéen i Agderposten



Men se hva de har klart å bygge i Arendal Sentrum - til venstre i bildet

Friday, November 20, 2009

KANALSANGEN FRA 90 TALLET

Salige Knutta gav oss denne - syng med

www.allgronn.org/knutta-nordens-venezia.mp3

Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer

Byplanarkitekten til HRH Prince Charles, Leon Krier, om kanalene i Arendal:

"Kanalselskapets prosjekt i Arendal virker veldig overbevisende. De som måtte være motstandere av prosjektet, burde i et kort øyeblikk se for seg at prosjektet nylig hadde blitt gjennomført, at kanalen eksisterte, at de gamle murene var gjenoppbygget, at trærne var fullt utvokst, at de mange butikker, kafeer og hus faktisk hadde utsikt mot promenadene ved vannspeilene. Ville motstanderne kreve at alt dette burde vært fjernet, at kanalens skulle fylles igjen, husene revet og at hele området skulle asfalteres på samme måte som det ser ut i dag? Jeg nekter å tro at status quo er tilfredsstillende for noen, at dagens situasjon innfrir ønskene til noen som helst. Det er faktisk ingen som liker områder som disse, ingen føler sterk tilknytning til slike områder, og om slike bydeler skulle forsvinne ville det ikke innebære noe tap for noen. Asfaltarealene vekker ikke nostalgiske følelser. Det finnes ingen grunn til å holde fast ved dagens situasjon; tvert imot føler mange mennesker seg daglig fremmedgjort av urban trøstesløshet. Når dette prosjektet oppnår tilslutning fra flertallet, og man finner en realistisk modell for å finansiere det, ville det bli en politisk umulighet å ikke gjennomføre det. Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer, og være et stort fremskritt for allmenheten når prosjektet er fullført. Å ikke realisere denne visjonen vil være et tap for nær sagt alle, ettersom de få som foretrekker asfalterte parkeringsplasser fremfor kanaler og promenader, fortsatt vil ha nok av muligheter til å få tilfredsstilt sine selsomme behov andre steder i byen."

Jeg har møtt Leon Krier flere ganger. Han er en av de store inspiratorer for New Urbanism. Han har designet den nye byen Poundbury i Dorset, Storbritannia. Jeg viste han ideene for Arendal en gang på 90-tallet og han var vilt begeistret og tok selv initiativ til å forfatte denne hyllesten.

Lederkommetar i Agderposten og Canalstreetfestivalgeneral som ønsker seg kanal



Fra lederkommentar i Agderposten 20.11.2009


Tuesday, November 17, 2009

Kanaler i Arendal - Plan og 3D illustrasjon: Geir Olav Kuvaas AXIS AS

Tirsdag 17.11 fikk noen innvidde se kanalprosjektet i Arendal slik det nå fremstår. Stor begeistring og ny energi til et av norges flotteste byplangrep.



Monday, November 9, 2009

SEMINAR OG KURS OM MEDVIRKING I BYUTVIKLING

- Oslo trenger mer aktiv deltakelse fra nærmiljøet.
- Hvordan organisere lokale aksjoner.

Sted: Saxegården, Saxegårdsgate 17, Gamlebyen.
Tid: Lørdag 14. november 2009 kl. 11:00 til 17:00.

http://www.kuv.no/kurs/SEMINAR.Program30.10.pdf

Arrangører:
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo, Gamlebyen Beboerforening, nettverkene Omgivelser og Naboskap.

Program:
Kl 11:00: Del 1: Allmennhetens medvirkning: Innledninger og en paneldebatt


Hans Jakob Neumann, Avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet: Den nye Plan- og bygningsloven: Hva innebærer den av utfordringer og muligheter for velforeninger og andre nabolagsorganisasjoner?

Hermann Kopp, medlem av Oslo kommunes Byutviklingskomité: Oslo kommunes politikk for allmennhetens medvirkning i plansaker i lys av den nye Plan- og bygningsloven.

Paneldebatt: Trenger Oslo en ny og bedre politikk for medvirkning i byplansaker?
Deltakere:
Håkon Wium Lie, styreleder Oslo Byes Vel.
Sten Sture Larre, Fortidsminneforeningen
Eivind Bødtker, KUV
Audun Engh, Naboskap.
Representant fra Gamle Oslo Bydelsutvalg
Representant for Gamlebyen Beboerforening.

Kl. 13.00 Lunchpause med selvsmurte smørbrød, etterfulgt av spasertur til krysset Bispegate og Oslogate der Oslo Torg foreslås gjenopprettet

Del 2:
Kl. 14:00 KURS: Hvordan organisere en lokal aksjon for et vellykket resultat?
Dette blir en aktiv avdeling der vi håper mange vil bidra med egne erfaringer og råd. Blant temaene:
- Partnere og alliansebygging, mediestrategi, kontakt med offentlige etater og folkevalgte.
- Fallgruvene man må unngå.
- Råd fra lokalpolitikere om hvordan man fremmer saker overfor de folkevalgte.
- Eksempler på aksjoner, bl.a. Stans.no og plansmier i Bjørvika og Gamlebyen.
Ved Erling Okkenhaug, Audun Engh, Håkon Wium Lie og andre.

KL. 15:30 – 17:00; Praktisk øvelse med simulering av en aksjon.

Vi har valgt aksjonen for å gjenskape Oslo Torg i krysset Bispegate og Oslogate som eksempel. Etter en innledning fra initiativtakere til aksjonen vil deltakerne arbeide i grupper med å utvikle deloppgaver for aksjonen: Organisering, alliansepartnere, styrke og svakheter ved forslaget, hvilken motstand må man regne med og hvordan skal den møtes? Hvordan få pressedekning og komme på banen overfor folkevalgte og fagetatene? Prosjektet Oslo Torg presenteres av:
- Petter Molaug, arkeolog og styremedlem i Interesseforeningen Oslos Middelalder.
- Øyonn Groven Myhren, Aksjonen for Oslo Torg.
- Line Hatland, Trafikkgruppen i Gamle Oslo.

BLI MED!
Deltakelse er gratis, takket være støtte fra Bydel Gamle Oslo, Gamlebyen Beboerforening og Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo. Lunsj er inkludert.
Hvem er arrangementet for?
Tillitsvalgte og medlemmer i frivillige organisasjoner, velforeninger, borettslag og sameier. Andre som ønsker å engasjere seg. Kurset er åpent for beboere i både bydel Gamle Oslo og andre områder av byen.
Beliggenhet:
Man kommer til Saxegården / Saxegårdsgate 17 i Gamlebyen med trikk 18 eller 19 fra Jernbanetorget til Oslo Hospital. Eller med buss 32, 34, 70 eller 74 til Oslo Ladegård.
Påmelding til:
Naboskap ved Audun Engh, post@naboskap.no
St. Olavs gate 9, 0165 Oslo. Tlf. 92 62 26 26.
Nettsteder: www.kuv.no - www.omgivelser.no

Friday, October 30, 2009

Åfjord fremover

"Det skjedde i kjølvannet av at trafikklagstomta ble ”frigjort” for annet formål, og at Erling Okkenhaug fra nettverket Allgrønn besøkte gamle tomter i Åfjord. I et møte beskrev Okkenhaug en alternativ tenking for utvikling av Årnes. Siden har landsbyutviklingen med og for hele folket gått jevnt og trutt fram mot ...oppsummering av plansmia som foreløpig klimaks." Se www.plansmier.org

Tuesday, October 27, 2009

På aksjon sammen med Jan Erik Vold



Thira var med da Jan Erik fortalte om det nedsagde treet ved Olaf Bull-bysten

Sunday, October 25, 2009

Byggekunsten er samfunnets speil

"Kanskje en dag vil den internasjonale brutalismen få sin avløsning, kanskje til og med blir det på nytt tillatt med utsmykning og fordums sensualitet i uttrykket, men jeg ser ikke tegn til det. Desto større grunn for en bygd og en by til å ta vare på det ansikt de har." Les mer fra Aftenpostens Ulf Andenæs

Sunday, October 11, 2009

Det nye Munchmuseet er en kopi



Originalen er en lufteventil på Majorstua - og så arkitektene som er så vettskremte for å kopiere da!!

Sunday, September 27, 2009

Sunday, September 20, 2009

Skremmende arkitektur


Man ska' inte bygga fula hus som skremmer djuren, synger Edvard Persson, disse "fula" husene skal snart skremme et helhetlig og vakkert bygningsmiljø midt i Risør...

Sunday, September 13, 2009

3-D modell av Årnes i Åfjord etter plansmia


Her er strukturen på det fremtidige Årnes slik folkemøtet stemte for, merk deg at folk har ønsket varierte bygningsmiljøer. Det betyr at denne illustrasjonen kun beskriver volumer og at vi forutsetter mange forskjellige bygårder i hvert av kvartalene.

Sunday, August 30, 2009

Eventyret i virkeligheten - eller - virkeligheten i eventyret?




Om forholdet mellem Hjælperen og den der skal hjælpes:

"Forholdet mellem Hjælperen og den der skal hjælpes maa være saadan - at man, naar det i Sanhed, skal lykkes En at føre et menneske til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde Ham der hvor Han er og begynne der. Det er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, Han er selv en Indbildning naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaa mere enn ham - men dog først og fremmest forsaa den HAN forstår. Naar jeg ikke gør det, da hjælper min merviden ham slet ikke. Vil jeg alligevel gøre min Merforstaan gældende, saa er det fordi jeg er forfærdelig stolt, saa jeg i Grunden i Stedet for at gavne Ham egentlig vil beundres af ham.

Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse. Hjælperen maa først ydmyge sig under den han vil hjælpe og derved forstaa, at det at hjælpe er IKKE at herske men at TJENE. At det at hjælpe IKKE er at være den Herskesygeste men den den Taalmodigste. At det at hjælpe er Villighed til, indtil videre at finde sig i at have Uret naar du ikke forstaar det din Næste forstaar. Hvis du ikke kan begynde saaledes med et Menneske, at Han kan finde en sand Lindring i at tale med Dig om sin Lidelse, saa kan du heller ikke hjælpe Ham. Han lukker sig for dig. Han lukker sig inde i sitt Inderste - og præk DU saa kun for Ham!"

Sitat fra "Synspunktet for min Forfatter-virksomhed", Samlede værker, bind 18 av Søren Kierkegaard..

Thursday, August 27, 2009

Arendal skal bli verdensberømt...?






For riktig å understreke det fantastiske potensiale for Kunnskapshavna. Kunnskapen er for lengst vedtatt etablert i Grimstad.

Men en ting skal dem ha - siktlinjene er ivaretatt

Her kan man se hvordan man respekter skala og format. Alle disse bildene er presentert på ytterveggen til salgsbrakka på kaia. De har vel en mening med å vise dette fram? Ryktet går at nye arkitekter er satt på jobben - de som dummet seg ut foran batteriet?

Arkitekten fra Asplan Viak mener Arendal endelig kan få noe oppmerksomhet i utlandet dersom han får bygge dette monsteret sentalt i havnen. Vi har kalt ham Cowboy-arkitekt før.

Wednesday, August 26, 2009

Tommy Sørbø om LAM BADA


Tommy Sørbø:

Ikke bygg det!

Å reise et byggverk mot himmelen, er et elementært uttrykk for menneskets drøm om å nå de guddommelige sfærer; fra Babels tårn i Bibelen, via kirketårnene i middelalderen, rådhustårnene i renessansen, Byggmester Solness´ villatårn hos Ibsen og fram til dagens skyskrapere i New York.
I dette perspektivet er det ikke så rart byplanleggere, politikere og arkitekter snakker seg varme om høyhus. De som er for høyhus har så å si historien på sin side. Det blir så befriende enkelt: Stort mot lite. Nytt mot gammelt. Dristig mot trygt. Høyt mot lavt. Eller som en varm tilhenger av det nye Munch-museet jeg snakket med sa: ”Jeg er så drittlei sosialdemokratiets forflatende likhetsideologi. Herregud, det er vel ingen tvil om at Munch rager høyt. Hvorfor skulle vi så ikke våge å gi ham et høyt hus?”


VÅGALT?
Tja, si det. Men hvor vågalt er det nå egenlig å bygge høyhus i Oslo i 2009? Som ingeniørkunst kan det neppe være noen stor utfordring lenger. Spør vi etter originalitet blir prosjektet enda mindre dristig. Den ene glasskassa høyere (og likere) enn det andre, skyter opp som gress i det fleste storbyer over hele verden. Så vanlig er det blitt å bygge på denne måte, at de få storbyene som ikke gjør det, blir ofte trukket fram som spesielt interessant og severdig. Men hva så med den symbolske dimensjonen, menneskets himmelstrebende drift? Viser ikke nettopp det at det bygges på samme måte over hele verden, hvor universell denne driften er? Nei. Det den eneste driften som uttrykkes på denne måten, er egennytten. Det å tjene penger. Å bygge i høyden er bare en måte å bygge billig på når tomteprisen er høy. Hvis himmelstrebende arkitektur en gang var et uttrykk for frihet, er den nå et uttrykk for det mortsatte, nemlig nødvendighet. I det perspektivet er det å bygge høyhus i glass ikke bare naturlig, det er i ferd med å bli til natur. Å bruke tid og energi på å kjempe for slike byggverk er omtrent like heroisk som å komme med støtteerklæringer til tyngdekraften eller gå i demonstrasjonstog for sludd.

FINN 10 GODE GRUNNER
Det kan virke som om mange arkitekter innerst inne er klar over at det er sånn. For jo mer generelt, abstrakt, motebetont og selvfølgelig et nytt byggverk er, desto viktigere blir det å forklare at dette egentlig dreier seg om dristig og nyskapende arkitektur. Ta for eksempel det nye Hamsunsenteret, her er det ikke først og fremst byggverket det dreier seg om, men arkitektenes begrunnelse for byggverket. Får arkitekten først jury og politikere til å tro på den, kan byggverket selv si alt og ingenting. Om Hamsunsenteret hadde vært lavt, hvitmalt og bygd i betong, så ville det antagelig ikke ha vært noe problem å finne 10 gode grunner for at nettopp en slik utforming hadde nær tilknytting til Hamsuns liv og diktning.

YDMYKHET
Det er ikke bare all verdens glasskasser som holder på å vokse inn i himmelen, det gjør også verdens økonomi. En gang var det å få byer, skyskrapere og økonomier til å vokse, et uttrykk for menneskets heroiske kamp mot naturen, i dag som veksten selv er blitt til natur, må vi få dem til å minke, om vi fortsatt skal kunne kalle oss heroiske.
Men til det kreves en egenskap som lenge har vært mangelvare for flere enn meg, nemlig ydmykhet. For arkitektenes vedkommende vil det si at de, i stedet for å være opptatt av å sette sitt stempel på omgivelsene, heller hørte etter hva brukerne av arkitekturen ønsket seg, og at de ble flinkere til å ta hensyn til byggverkets funksjon. Visste for eksempel Juan Herreros, arkitekten bak forslaget til nytt Munch-museum, at Munch selv har tegnet en skisse til en bygning som skulle kunne romme hans kunst? Visste noen andre av deltagerne det? Visste juryen det?

La oss slippe om noen år og måtte si: ”Ja, vi er enige i at Munchmuseet ser ille ut, og at det ikke har noe med Munchs kunst å gjøre, men det er nå laget av en internasjonal, kjent arkitekt da.”

Morten Krogstad om Lambda


BAKGRUNN for artikkelen:
Onsdag 26. august vedtar bystyret å bygge nytt Deichman og nytt Munchmuseum i Bjørvika, og samtidig selge og kjøpe eiendommer, og inngå en rekke avtaler som binder opp så mye som mulig av irreversible vedtak omkring de to kulturbyggene.


KONKURRANSEN om MUNCH
av Morten W. Krogstad (Statsstipendiat)

Etter den økonomiske fadesen i Holmenkollen har ledende folkevalgte som organiserte flertallet som vedtok å flytte Munchmuseet fra Tøyen til Bjørvika, fått anfektelser. Ingen har hittil klart å mobilisere entusiasme for vinnerprosjektet, men skryter av prosessen, politiske forlik og vyer. De fleste andre virker lunkne og reserverte, henviser til ekspertisen og dilter etter. De er gått i fella. Man driver på som i Holmenkollen og dytter prosjektet foran seg og håper at det ordner seg underveis. Man vil helst ikke snakke om økonomi før det er for sent – de sitter i saksa igjen.
Bare kristenfolket stemmer imot; og det er jo litt søtt, at de som ikke slutter seg til fåreflokken, er Herrens egen hjord. Men så, klokken fem på tolv, leser vi at arbeiderpartigruppen legger politisk og forvaltningsmessig høflighet til side og
vil stemme imot, de også. Kan vi håpe at flere får kalde føtter og at det museale korthuset raser sammen?

Demokratisk underskudd
Mengden av kritiske røster ellers har vært stor, men uansett sindig, analytisk eller velformulert kritikk, så får den ingen konsekvenser. De sentrale politiske operatørene i dette spillet, byrådsleder Erling Lae og byråd Torger Ødegaard, lar seg ikke bevege av motstanden. Lae stønner oppgitt over alle dårene som skal lage vanskeligheter, nå som de folkevalgte endelig ser en mulighet til å bli enige om det store byplangrepet.
Det brede lag av interesserte, undrende og ofte innsiktsfulle kritikere av dette prosjektet, vet åpenbart ikke sitt eget beste – men tillates å sløse bort sin egen og andres tid med å skrive og uttale seg til de blir blå i ansiktet .... i en bortkastet høringsprosess hvor de som skal lytte er stokk døve.

Vinneren i konkurransen om Munchmuseet: LambdaDet spanske vinnerprosjektet er et konsept som allerede er oppført på Las Palmas, og nå tilrettelagt for Munchmuseets konkurranseprogram. Det blir altså ikke noe enestående bygg – for den som skulle være opptatt av det aspektet. At en jury har klart å samle seg om enstemmighet her, betyr vel bare at det har vært vridd en del armer og knust noen kneskåler underveis.

Med én stemme
Siden det har vært en god del større, prestisjefylte konkurranser som har kokt bort i kålen, ønsker man nå å styrke instituttet ved omforente, enstemmige anbefalinger. Man kan forsåvidt skjønne at noen ønsker et sterkt kontrollerende regime, men da går også noe tapt ... det blir noe knugende over det.
Det blir en fristende arena for småkonger og bedrevitere. Det er blant annet derfor sentrale, utøvende politikere som ordførere, byrådsledere og byråder skal holde seg langt unna juryer. Men det er det altså ikke alle som har skjønt.

Apropos enstemmighet
Hva skal man med enstemmighet hvis det er stor uenighet i juryen? Blir det stor dissens, er det kanskje noe i veien med prosjektet. Organisert eller påtvungen enstemmighet blir da bare skuebrød; man klarer å få tatt en beslutning, men gjennomfører kanskje et prosjekt som ikke burde sett dagens lys.
Enstemmighet blir et taktisk aspekt i juryeringen og lammer dem som ønsker å bringe inn andre innsikter, korrektiver, tvisyn og forbehold. Offentligheten blir tilbudt et falsum. Samtidig hevdes det jo at man ikke må la det perfekte stille seg i veien for det gode – eller brukbare. Men ved større, nasjonale, prestisjefylte prosjekter ønsker man jo ikke hverken det gode eller brukbare, man ønsker noe som er fremragende.

AnnerledesbyggeneI vår tid skal det nye ikke bare synes, det skal tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på bekostning av både bygde og naturlige omgivelser. Det skal eksponere seg selv. Det underkaster seg ikke noe. Det er blant annet derfor det planlagte Munchmuseet har provosert så mange.
Det er derfor det brede lag av alminnelig interesserte smiler i sjenert undring over konkurranseprosjekter hvor arkitekter har prøvd å overgå hverandre i å forme ekstremiteter, antaglig inspirert av de meget få såkalt "spektakulære" bygg ute i verden som har klart å erobre kultstatus. Men mye av grunnen til at resultatet av den internasjonale Vestbanekonkurransen fra 2002 ble skrinlagt, var at de fleste bidragene, og i høy grad vinnerutkastet, provoserte omgivelsene for mye. Derfor klarte de aldri å mobilisere noen bred begeistring.
Nå er man livredd for at selve konkurranse-instituttet er truet; det er én av flere årsaker til det voldsomme tidspress våre folkevalgte har lagt opp til for å kjøre vedtakene gjennom, og binde opp så mye som mulig i irreversible intensjonsavtaler.

Se på Hamsunsenteret på Hamarøy!Det fins knapt én eneste person utenom arkitekten selv, pluss noen festtalere som må si det de må si, som makter å hoste opp noen begeistring for dette senteret. Men her ligger det helt andre føringer enn for Edvard Munch. Både Hamsun og Munch tilhører nasjonens ypperste bidrag til internasjonal kultur, men Hamsun svek og såret oss så dypt, at vi bygget ham denne svarte kuben. Nasjonen, landsdelen og bygda har gitt ham som fortjent: et hjerteskjærende besøkssenter.
Ikke slik med Munch. Han fortjener bedre. Han gav oss alt han eide. Deretter rev kommunen hans hjem, et nydelig sveitserstilshus på Ekely, og siden har det tuslet og gått sånn passe halvhjertet fremover, med økonomisk støtte fra Idemitsu Petroleum og det tyske selskapet Ruhrgas.

Nå stjeler de et museum fra en bydel som identifiserer seg med det, flytter det ned til HAV Eiendom i Bjørvika til et område som ikke trenger det, i konkurranse med en opera som ikke tåler det, og forlanger at vi skal subsidiere investorene i området med et par milliarder kroner mer enn det koster å bygge et førsteklasses Munchmuseum der det hører hjemme – på Tøyen.



Morten W. Krogstad
Kvernfaret 12
0383 OSLO
Tlf.: 22 50 26 95

Tuesday, August 25, 2009

Her er Evje sentrum



Utgangspunktet for plansmia. www.evjesentrum.blogspot.com

Evje med egen stedsutviklingblogg

Nå kan du følge med på arbeidet som forbereder plansmia for Evje sentrum
www.evjesentrum.blogspot.com

Thursday, August 13, 2009

Sunday, June 21, 2009

Landsbyen mellom elvene







Her er første skisser som utgangspunkt for plansmie i Åfjord i September

Friday, June 5, 2009

Leon Krier om kanalidéen i Arendal

"Kanalselskapets prosjekt i Arendal virker veldig overbevisende. De som måtte være motstandere av prosjektet, burde i et kort øyeblikk se for seg at prosjektet nylig hadde blitt gjennomført, at kanalen eksisterte, at de gamle murene var gjenoppbygget, at trærne var fullt utvokst, at de mange butikker, kafeer og hus faktisk hadde utsikt mot promenadene ved vannspeilene. Ville motstanderne kreve at alt dette burde vært fjernet, at kanalens skulle fylles igjen, husene revet og at hele området skulle asfalteres på samme måte som det ser ut i dag? Jeg nekter å tro at status quo er tilfredsstillende for noen, at dagens situasjon innfrir ønskene til noen som helst. Det er faktisk ingen som liker områder som disse, ingen føler sterk tilknytning til slike områder, og om slike bydeler skulle forsvinne ville det ikke innebære noe tap for noen. Asfalt-arealene vekker ikke nostalgiske følelser. Det finnes ingen grunn til å holde fast ved dagens situasjon; tvert imot føler mange mennesker seg daglig fremmedgjort av urban trøstesløshet. Når dette prosjektet oppnår tilslutning fra flertallet, og man finner en realistisk modell for å finansiere det, ville det bli en politisk umulighet å ikke gjennomføre det. Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer, og være et stort fremskritt for allmenheten når prosjektet er fullført. Å ikke realisere denne visjonen vil være et tap for nær sagt alle, ettersom de få som foretrekker asfalterte parkeringsplasser fremfor kanaler og promenader, fortsatt vil ha nok av muligheter til å få tilfredsstilt sine selsomme behov andre steder i byen."

Thursday, June 4, 2009

”Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon.” Richard Critchfield, Amerikansk antropolog



Økolandsbyer er lokalsamfunn som etterstreber en bærekraftig livsstil i harmoni med folk, andre levende vesener og Jorda. Målet er å kombinere et godt sosio-kulturelt miljø med en lite ressurskrevende livsstil. En økolandsby skal være bærekraftig økologisk, økonomisk og sosialt.

Saturday, May 16, 2009

Prinsen om arkitektur og sammenhenger

Tale av Prince Charles på Royal Institute of British Architects i London 12.mai 2009.




"Since the 1960s I have gradually become convinced that the "experiment" on our towns and cities that had such a profoundly negative effect on me at that time - and not just on me, I can assure you - is only a small part of a much larger experiment that touches every aspect of our lives." Les hele talen (PDF)

Kommentar i The Guardian:
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/may/14/prince-charles-architecture-riba

Rapport fra plansmia på Brokelandsheia



Rapporten fra plansmia på Brokelandsheia er klar: "UNDERVEIS TIL EN BY"Les den 81 siders lange rapporten om prosessen og resultatet fra plansmia som ble arrangert fra 16. til 19.mars i år. Flere Norske kommuner vurderer denne metoden for stedsutvikling og medvirkning.

Last ned og les hele rapporten (PDF ca 6MB)

Høringsuttalelse fra Allgrønn om Holmen i Risør



EN SVERM AV DISSE HUSENE SENTRALT I RISØR??

"Risørs befolkning er ført bak lyset i denne prosessen. Den manglende interesse for stedsutvikling i Risør har gitt arkitekter og investorer alt for frie tøyler. Ved å utnytte denne situasjonen, ved ikke i større grad å invitere til deltakelse og engasjement fra befolkningen, har man etter vår mening opptrådt ikke bare uetisk men også utilbørlig spekulativt. "

Les hele:
www.allgronn.org/holmen-12mai.pdf

På lederplass i lokalavisen - OKKENHAUG I FRITT FALL
Les i Aust Agder Blad fra 16.mai

- Det skulle vært interessant å forstå hva redaktøren mener, han deler jo de fleste av våre bekymringer i denne lederen. Så mener han at et folkemøte der det blir presentert et eneste forslag er tilstrekkelig...
Dessuten hvor risikabelt er fritt fall når man har begge beina plantet på bakken?

Wednesday, May 6, 2009

Bygd må lære av by

"Hva med å forsøke å danne en landsbykultur etter europeisk modell, med pub og kaféliv?"

Les kronikk i Aftenposten av GUNNAR H. HUSBY, leder, Norges Bygdeungdomslag

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3059794.ece

Plansmier er en metode for å sikre landsbykvaliteter se http://www.plansmier.org/
Rapport fra Gjerstad-plansmia er lagt ut her

Thursday, April 30, 2009

OPERASJON STEDSUTVIKLING

Åfjord Kommune velger seg en demokratisk utviklingsprosess for å kunne utvikle tettstedet Årnes til "Landsbyen mellom elvene"

http://www.allgronn.org/fosnafolket3004.pdf

Tuesday, April 28, 2009

Oppstart på prosjektet "Landsbyen mellom elvene"



En plansmie som begrep er mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av prosessen skal det lages en plan for et fremtidig sentrum. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.

Erling Okkenhaug introduserte denne arbeidsmåten på et møte i Åfjord Historielag i februar i år. Og utbyggerne av trafikklagstomta grep idèen og ønsker å utforske denne metoden for om mulig gjennom den å forme det fremtidige Årnes. Dette for å få en prosess der flest mulig av de som har interesse av det, kan få delta og komme med idèer, før byggeprosessen starter.

Hva er det vi ønsker på Årnes? Mulighetene for innhold i byggene er mange. Svømmehall, næringsbygg, butikker, kontorer, turistinformasjon og friområder. En landsby mellom elvene, identitet ..

Planen kan omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.

Planen kan angi hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som bør prioriteres.

En plansmie er:
- av minst fire dagers varighet - en åpen prosess som involverer alle parter - en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller - en prosess som skaper en gjennomførbar plan.


http://www.afjord.net/images/stories/2009/april_09/arnes_april_09.pdf

Som sild i tønne på vernedebatt

Et fullstappet Brygga Restaurant og Pizza utgjorde salen, scenen var forbeholdt fem ulike meningsytrere. To av dem med erfaring fra debatt på nasjonalt plan, nemlig Erling Okkenhaug fra Allgrønn og professor Victor Norman. Betegnende nok var det også disse to som var de verbale sluggerne. http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4289937.ece

Saturday, April 25, 2009

Landsbyen mellom elvene - sammen utvikler vi Årnes



Styret i Øvre Årnes Eiendom AS inviterer til møter for næringsliv, politikere og alle innbyggerne i Åfjord

Møte for Næringsliv og politikere Mandag 27. april 09
Møte for Næringsliv og politikere på Fosen Fjord Hotel kl 1300 – 1600.

Tema: Sentrumsutvikling Årnes og helhetlig tenkning. Sivilarkitekt Arne Sødal og Erling Okkenhaug deltar med råd og innspill.

http://www.sodalarkitekter.no/
http://www.plansmier.org/

Åpent møte
Mandag 27. april 09 på Fosen Fjord Hotel kl 1800 – 2100.
Et møte for alle og enhver som ønsker å si sin mening om den fremtidige utviklingen av Årnes!

Eksterne innlegg
Videre fremdrift
Arbeidsgrupper

Debattmøte under kulturnatt i Risør


Verneplanen i vrangstrupen?
I den politiske debatten den siste tiden har det fremkommet tydelige tendenser på at mange mener Risørs verneplan representerer en bremse i forhold til utviklingen av Risør sentrum.
Les mer fra Aust Agder Blad - http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4279433.ece

Monday, February 2, 2009

Plansmie på Brokelandsheia i Gjerstad Kommune i uke 12



Gjerstad Kommune satser på plansmie for å få en god plan for utvikling av tettstedet Brokelandsheia. Om intensjonene og forberedelsene i pressen: http://www.plansmier.org