ALLGRØNN - Forum for humanøkologi

Bukken og havnesekken

2011-04-06T09:08:00.002+01:00

Vi arbeidet idealistisk og målbevisst i ti år for å frigjøre Oslos sjøside fra Oslo Havnevesens brutale og ubegrunnede containerhavnplaner sentralt i byen. Vår kamp mot “bukken og havnesekken” startet med en visjon for en kanalby på Filipstad. Vi ønsket nye kvaliteter for Oslos innbyggere. Vårt materiale la grunnlaget for et helt nytt syn på forvaltningen av hovedstadens sjøfront. Desverre har kapitalkreftene forkludret drømmen om en vakker sjøside til glede for byens befolkning. Dette ynkelige forslaget om et signalhotellbygg á la Dubai på Filipstad får meg til å spørre: Hvor liten skal man være for ønske å være så stor?

Det var dramatisk for sørlandsbyen Lillesand

2010-08-24T15:45:00.003+01:00

Men Fylkesmannen i Aust-Agder satte foten ned for utbygging av Flørenes. skjærgårdsmarka mellom Lillesand og havet

Les mer

How buildings learn

2010-05-03T13:17:00.000+01:00

Stewart Brand ble først kjent for å utgi "Whole Earth Catalog", alternativkulturens "Hakkespettbok".
Idag er han en av USA viktigste miljøforkjempere.

Her er hans TV-serie om arkitektur. Hva skjer med bygninger etter at de er ferdigbygd?

Skrekkelige eksempler er det nok av, men også positive meldinger. Bl.a. om mennesker som skaper sine egne hus.

Six part, 3 hour BBC series by Stewart Brand based on his book of the same name...

1. How Buildings Learn - Stewart Brand - 1 of 6 - “Flow”
http://video.google.com/videoplay?docid=8639555925486210852#

2. How Buildings Learn - Stewart Brand - 2 of 6 - “The Low Road”
http://video.google.com/videoplay?docid=5088653796598486022#

3. How Buildings Learn - Stewart Brand - 3 of 6 - “Built for Change”
http://video.google.com/videoplay?docid=6141960341438553915#

4. How Buildings Learn - Stewart Brand - 4 of 6 - “Unreal Estate”
http://video.google.com/videoplay?docid=-8761299882173964035#

5. How Buildings Learn - Stewart Brand - 5 of 6 - “The Romance of Maintenance”
http://video.google.com/videoplay?docid=5407846553590755822#

6. How Buildings Learn - Stewart Brand - 6 of 6 - “Shearing Layers”
http://video.google.com/videoplay?docid=2283224496826631552#

Geir Olav Kuvaas: Er jeg en aktivist?

2010-04-28T01:10:00.001+01:00

Vi har meninger om byens funksjoner, dens rom og rolle. Vi er innbyggere, brukere, men dere gjør oss til aksjonister. Fordi folket ikke inviteres til dialog om byens framtid. Vi reflekterer, vi stiller spørsmål, vi samler kunnskap, vi søker svar: Men administrasjonen er av den oppfatning at nødvendige hensyn er tatt. Vi ønsker å bruke deler av Arendals siste sentrumsnære sjøside til park. Vi tenker at mange med beina vil nå fellesskapets hage mot byfjorden. I byens nærmeste naboskap, og kan hende til sentrums beste. Men forvalteren av felles oppgaver mener det er urealistisk. Fordi arealets markedsverdi overskrider verdien av en park: administrasjonen innstiller utfra en oppfatning om at nødvendige hensyn er tatt. Vi forstår administrasjonen har ambisjoner på vegne av fellesskapet. Men det kan tenkes noen grep kan bero i påvente av modning. Vi er mange som tenker at en kunnskapshavn skal bygges på innhold. Administrasjonen mener vi kan bygge huset først, så vil kunnskapen komme. Akkurat som den mener vi må bygge leilighetene først, så vil arbeidsplassene komme. Vi tror ikke det. Vi tror samfunn bygges på en vev av indre motivasjon, omsorg og delaktighet, i felles rom som inviterer til utfoldelse. De som kommer hit har gjort et bevisst valg. De kommer utfra en kjennskap, en identitet, Arendal. De søker livskvalitet ansporet av landsdelens kjerneverdier. De søker å smake på en livsstil. De kjøper kanskje sin første båt, de oppdager at veien til fjellet er kort, at Danmark ligger rett under. De vil gjerne bo i boliger, i miljøer der barna kan blomstre. Men det vil ikke administrasjonen. Den mener Arendal er for lite by og vil tvinge flere til å bo i leiligheter. Gjerne ved sjøen, på utfylt grunn. Til 40.000 kroner kvadratmeteren. Fordi administrasjonen ut fra en helhetsvurdering mener dette er best for alle. Den siste rest av høyskole forlater byen. Samtidig sendes ungdommen til Myra. Administrasjonens strategi kan resultere i et samfunn av eldre og uføre i leiligheter langs en kollektivakse. Og et fattigere bybilde. Er det å se framover? Administrasjonen ser ut til å mene at nedbyggingen av oljenasjonen ikke vil ramme næringen som er størst i vår landsdel i dag. Er det et realistisk framtidsperspektiv? Vi leter etter rommet med takhøyde for byens kanskje viktigste spørsmål. Vi leter etter folkevalgte som leser store linjer og omsetter dem i kloke lokale beslutninger. Vi er trøtt av en administrasjon som innstiller etter helhetsvurderinger der argumentasjon og fakta ikke er synlig. Vi er lei av lukkede prosesser og byttehandler som ikke tåler dagens lys. Vi tåler ikke en kommuneledelse med fritt mandat til å bygge byen ut av framtiden. Vi kan ikke leve med at det å mene noe gjør deg til aksjonist.

Geir Olav Kuvaas
Industridesigner/arkitekt

Byutvikling eller byavvikling?

2010-04-26T06:22:00.001+01:00

Her er Arendals visjoner om stedstilpasset sjøfront i Barbu - historisk bebyggelse ydmykes i bakkant. Norske kommuner må nå fratas sine reguleringsrettigheter. Når nivået er på dette plan trenges et annet organ fritt for ugilde forbindelser med liksomøkonomi og liksompolitikk! Det har tatt et halvt år med debatt i Arendal før noen har fått se dette perspektivet. Lenge leve lokale aksjonister som bryr seg og står på!

Urbant erobringstokt

2010-03-05T19:52:00.004+01:00

Morgenbladet 29.januar 2010:

Forrige uke ble urbanismen forsøkt innført den lille bygda Evje i Setesdal, anført av tre musketerer fra Oslo. Motstanderne fra den lokale handelsstanden var kampklare.

Les artikkelen her

Teaser for filmen om plansmier: "Drømmen om folkestyre"

2010-03-05T18:06:00.003+01:00

Teaser "Drømmen om folkestyre" from Erling Okkenhaug on Vimeo.

Kommentar fra Morten W. Krogstad:
“I stedet for kaos blir det organisert mangfold.”
Fortolket variant:
I stedet for å slippe løs planleggingskreftene
og la dem virke fritt og etterlate seg et tilfeldig kaos,
bør man formulere veiledninger, bestemmelser og
spilleregler som verner om en menneskelig målestokk,
former intime steder og organiserer mangfold.

mwk

Bjørvika som lekegrind for storkapitalen...

2010-03-02T18:51:00.000+01:00

Endelig noen som kritiserer plansmiene...

2010-02-20T23:15:00.010+01:00

http://www.allgronn.org/agderposten-20.02.pdf

Noen tenker andre veien....

http://www.allgronn.org/agderposten-sandberg.pdf
http://www.allgronn.org/agderposten-hofvind.pdf

Tilsvar på angrepet på plansmier av Audun Engh

http://www.allgronn.org/agderposten-engh.pdf

Høringsuttalelse fra Barbu Vel i Arendal: Barbu Brygge må vike for fellesskapets interesser!

2010-02-09T18:11:00.006+01:00

Barbu Brygges ønske om å bygge blokker i Barbubukt er ikke til fellesskapets beste og må vike for mer overordnede hensyn. I høringssvaret til reguleringsforslaget redegjør Barbu Vel for hvorfor dette er riktig. Det er spesielt seks forhold som trekkes fram:
· Viktige forutsetninger er endret og nye handlingsrom åpner seg
· Forslaget går på tvers av folkeviljen og er lite fremtidsrettet
· Prosessen framstår som en farse og administrasjonen villeder
· Forslaget er i konflikt med nasjonale og kommunale retningslinjer
· Siktanalysen er mangelfull
· Barbubukt må ses i et mer helhetlig perspektiv

Viktige forutsetninger er endret
Bare i løpet av siste halvår har viktige forutsetninger blitt endret. Det er derfor lov å tenke nytt og mer helhetlig til kommunens beste. Den første endringen fant sted høsten 2009 da bystyret åpnet for bygging av flere boliger på Tollbodkaia. I tillegg er prosjektet på Fluet med 100 nye boliger nærmere en realisering. Samtidig vet vi at det er prosjekterte leiligheter som ikke er realisert (Karl S. Hanssen), og at det stadig er leiligheter til salgs i Arenakomplekset. Disse ”andre” prosjektene ivaretar ønsket om sentrumsnære boliger langs transportaksen ønsket av kommunen, men uten å ødelegge for kulturminner og uten å måtte bygge nye boliger i rød sone - slik blokkforslaget til Barbu Brygge vil innebære.

Argumentene om at enda flere sentrumsnære boliger vil gi enda billigere boliger, og således kan ses på som sosial boligbygging, faller på sin egen urimelighet. Muligens vil boligprisene i Arendal kommune falle på grunn av at boligtilbudet blir for stort (markedet blir mettet), men prisfallet vil i så fall gå utover de mer perifere boområdene i Arendal – ikke de sentrumsnære. I Barbu vil prisene ligge på et nivå som ikke kan betegnes som ”sosiale”. De eneste som tjener på mange leiligheter i Barbu er utbygger, mens innbyggere i ”utkanten” av Arendal vil oppleve at de får mindre igjen for sine eiendommer. Dette er ikke sosial boligbygging og går på tvers av idégrunnlaget bak kommunesammenslåingen – nemlig helhetlig tenking som gir rom for vekst og velstand i alle de fem kommunene som slo seg sammen - ikke bare ”gamle” Arendal.

En annen ny faktor er prosjektidéen til Peder Syrdalen som ble presentert like før jul. Ideen om svømmehall, badeland og hotell ble godt mottatt av interessegruppene som har engasjert seg mest for park i Barbu, med det forbehold at boligblokker i Barbubukt ikke realiseres. Det er ingen tvil om at forslaget til Syrdalen ivaretar langt flere allmennyttige interesser enn forslaget til Barbu Brygge gjør. Et badeanlegg vil i langt større grad trekke folk til sentrum mens 80 leiligheter for velstående personer i Barbubukt vil bidra til å privatisere området. Forslaget til Syrdalen vil i et vitalisering-av-sentrum-perspektiv langt overgå forslaget fra Barbu Brygge. Et siste poeng, men ikke mindre viktig, er at Syrdalens forslag rett og slett er mer i tråd med hva folk i Arendal ønsker.

Barbu Vel støtter Syrdalens forslag betinget av at badelandskonseptet kan kombineres med en park og tar hensyn til den verneverdige bebyggelsen i Barbu. Vår støtte er også betinget av at det ikke bygges blokker i Barbubukt. Realiserer man begge prosjekter vil strandstedet Barbu totalt miste sin visuelle kontakt med byens hovedgate, nemlig Byfjorden.

Barbu Brygges forslag går på tvers av folkeviljen og er lite fremtidsrettet
Å vedta det foreliggende forslaget er det samme som å trosse folkeflertallet. Knapt noen sak har engasjert så mange over så lang tid i Arendal. Barbusaken handler ikke bare om Barbu, men om Arendals identitet. I tillegg tar stadig flere til orde for grøntområder i Barbu, eksempelvis Ungdommens bystyre og barnas representant i Arendal. Det skal også legges til at kommunens estetikkutvalg er svært kritiske til Barbu Brygges blokkforslag.

Når vi sier at blokkforslaget ikke er fremtidsrettet mener vi at det har et kortsiktig perspektiv. Vedtas forslaget nå er det kun for å bevise at enkelte politikere i det sittende bystyre er handlekraftige. Hva de får til er tydeligvis mindre viktig. Blokkene som er foreslått er ikke signalbygg. I beste fall kan de beskrives som karakterløse, men de vil ikke stå for tidens dom. Blokkene vil dessuten ødelegge strandstedet Barbu hvor kontakten med sjøen har vært det bærende elementet. Bygges blokkene vil de bli stående som skammens mur og bli flere generasjoners vitne om skjulte agendaer, manglende lokaldemokrati, historieløshet og manglende visjoner i det sittende bystyret.

Prosessen framstår som en farse
Byutvikler Erling Okkenhaugs analyse av planarbeidet i Arendal samsvarer bra med hvordan styret i Barbu Vel har opplevd Barbusaken: Planene er utformet på bakrommet mellom politikere, forvaltning og utbygger, uten noen form for åpne demokratiske prosesser. Helt siden ”noen” ble enige om forutsetningene for arkitektskonkurransen i 2006 og fram til i dag har prosessen vært preget av forutbestemthet. Gang på gang er de viktigste premissene lagt i det ”lukkede rom”, mens senere høringsrunder framstår som spill for galleriet.

Barbu Vel representerer om lag 90 betalende husstander og skal i følge loven være meningsberettiget i forhold til vesentlige inngrep i vårt nærmiljø. Likevel opplever vi at administrasjonen i Arendal kommune har vist liten vilje til å inkludere problemstillingene vi har vært opptatt av i saksfremlegget til politisk behandling. Samarbeidstonen kunne ha vært langt bedre dersom administrasjonen hadde vært noe mer lydhør og mindre arrogant i forhold til velforeninger, historielag og andre organisasjoner. Barbusaken er et skrekkens eksempel på hvordan saklige argumenter og innspill ikke når fram - fordi man allerede har bestemt seg. At Arendal Arbeiderparti låser sine bystyremedlemmer – endog før høringsfristen er ute – er enda et kroneksempel på hvor galt det kan gå.

Administrasjonen villeder
Det har etter hvert blitt en ”sannhet” at bystyret har vedtatt at Barbubukt skal nyttes til boligformål med en høy utnyttelsesgrad og et urbant preg. Slik fremstilles det av kommunens administrasjon, av utbyggerne, av byens redaktører og av blokktilhengere. Barbu Vel vil gjerne se dokumentasjonen på at et slikt vedtak fra bystyret foreligger! Vi kjenner til at ovennevnte føringer ble gitt i bystyrets retningslinjer til arkitektkonkurransen i 2006, men vi kjenner ikke til at disse føringene er tatt inn i noen planbestemmelser.

Riktignok lå nevnte føringer i forslaget til Kommunedelplan for Barbu slik det ble lagt fram av administrasjonen. Men under bystyrebehandlingen var det nettopp disse føringene som ble et stridstema. Bystyret valgte derfor å endre forslaget og tok ut bestemmelsene om volum og høyder, samt endret arealbestemmelsen til å inkludere begrepet allmennyttig friområde (les: park). Slik sett vedtok bystyret nye føringer i plandokumentet – nemlig at Barbubukt kan brukes til mange ulike formål, herunder park, hvor verken volum eller høyder er definert. Det er verdt å merke seg at bystyret ikke gjorde tilsvarende endringer i forhold til de andre områdene som kommunedelplanen omfatter. Det er også verdt å merke seg at da Barbu Brygges forslag til reguleringsplan ble behandlet i bystyret i 2008, var det igjen stor motstand til volumet og høydene i bystyret – men det var også motstand til det urbane preget. Ved flere anledninger etter arkitektkonkurransen i 2006 har således bystyret gitt nye føringer om hva de ønsker og ikke ønsker i Barbubukt!

Barbu Vel beklager sterkt at administrasjonen fortsetter å omtale arealdelen i Barbubukt på samme vis som de gjorde før bystyrebehandlingen i 2007 uten hensyn til behandlingen i bystyret og endringene som ble gjort i kommunedelplanens arealbestemmelser pkt 4.6, og uten hensyn til nye føringer som kom til uttrykk i bystyret i 2008. At administrasjonen fortsetter å legge fram saken som om rammebetingelsene er klare og foranket i planvedtak er villedende og gir en ubalansert fremstilling av saken.

Forslaget er i konflikt med vedtatte retningslinjer
I Barbu Vels høringssvar peker vi på flere nasjonale og kommunale retningslinjer som Barbu Brygges forslag kommer i konflikt med. For det første opplever ikke Arendal et så sterkt press på boligmarkedet at det tilsier at det er nødvendig å fravike nasjonale retningslinjer vedrørende boligbygging. Retningslinjene (T-1442) sier at man ikke skal bygge boliger i særlig støybelastede områder (rød sone). Om lag halvparten av bygningsmassen til Barbu Brygge er lagt i rød sone – en sone som anses som helsefarlig.

For det andre har Arendal bystyre vedtatt i 2006 at:
”Det skal vises særlig aktsomhet ved bygge- eller anleggstiltak i tilknytning til eller i nærheten av kulturminner. Nye tiltak skal inngå som en del av helheten, eller plasseres slik at verneverdige objekter får tilstrekkelig rom rundt seg” (Estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling i Arendal, punkt 6, side 30)

Aktsomhet i forhold til at kulturminner må ha tilstrekkelig rom rundt seg har også fått en mer framtredende plass i den nye plan- og bygningsloven, jf innføringen av begrepet hensynssoner. Hensynssoner skal sikre at kulturminner fortsatt er synlige i landskapet. På dette området har Arendal kommune vært forut for sin tid da de vedtok sine estetiske retningslinjer. Målet må nå være at Arendal kommune etterlever sine egne retningslinjer. At strandstedet Barbu er et kulturminne og at Barbubukt er en del av nærområdet er det ingen tvil om. At Barbu Brygges blokker vil stjele rommet til et av Arendals mest synlige kulturminner, er det heller ikke tvil om. Skal bystyret etterleve retningslinjene de selv vedtok i 2006, må de si nei til foreliggende blokkforslag. Er bystyret i det minste i tvil om dette, bør de påse at forslagsstiller oppfyller kravet om siktanalyser.

Utbygging i Barbu må ses i et mer helhetlig perspektiv
Den massive motstanden som Barbu Brygges forslag møter blant folk er ikke bare knyttet til utformingen (estetikken), raseringen av kulturminner og Arendals identitet, samt den udemokratiske prosessen, men også til manglende helhetstenking. Barbu Vel mener at man bør ferdigstille arbeidet med revisjonen av den nye kommuneplanen før man vedtar en privat reguleringsplan for Barbubukt. Forslaget til ny kommuneplan skal ut til høring i april og sluttbehandles i oktober i år. Når planprosessene ligger så tett på i tid, bør Arendal kommune ta seg tid til å vente til ny kommuneplan er behandlet. Vi er kjent med at det er gitt flere innspill til kommuneplanarbeidet som berører Barbubukt og som er nyttige bidrag til en mer helhetlig politikk.

Mange spør seg hvorfor interessene til en privat utbygger skal gå foran interessene til fellesskapet. Barbusaken kom svært uheldig ut fra starten da premissene for arkitektkonkurransen ble lagt. Det er nå på tide at denne saken får en ny start hvor man vektlegger en åpen og inkluderende prosess. Bystyret vil vise langt mer handlekraft ved å starte prosessen på nytt, enn å trumfe gjennom en plan som fellesskapet verken er tjent med eller ønsker.

ET VARSLET PØBELVELDE

2010-02-06T09:47:00.000+01:00

av Torgeir Rebolledo Pedersen

I Dagbladets spalter lørdag 30. 1. slås det endelig fast, av den ikke ukjente, men stadig like selvutnevnte urbanist Erling Fossen, at av alle patetiske innspillere i byplandebatten om Bjørvika til nå, er nylig tilsatt riksantikvar Jørn Holme den mest patetiske av alle.
Og jammen får han ikke profesjonell bistand og, av rektor ved AHO, arkitekt Karl Otto Ellefsen, tett fulgt av byplandirektør og arkitekt Ellen de Vibe. Som begge geberder seg over at plebsen og andre uverdig kverulerende stadig oppfatter det som den høyeste dyd å erklære seg kronisk uenige i alle vedtak. Særlig de forlengst fattede. Ellen de Vibe får plass til å utdype dette, senest i Dagbladet 2. 2:
”Planleggingen har vært en lang og åpen prosess”.
Et utsagn verdig en avmektig byplandirektør, kanskje for å dekke over det faktum at denne prosessen i realiteten har vært en kort og lukket prosess, der de grunnleggende premissene har vært lagt på forhånd.
”Riksantikvaren skal ikke være arkitekt” sukker de Vibe oppgitt. Men hvem skal være arkitekt når planetaten hun leder ikke vil være arkitekt, og hun selv ikke vil være arkitekt? Når hun trives tilsynelatende mye bedre som informasjonsdirektør og PR-talskvinne for Mammon? Ja, hva når ikke arkitektene ikke vil være arkitekter i beste og mest samfunnsgavnlige forstand? Være både ydmyke og kompromissløse premissleverandører og formgivere av byer, tettsteder og bygder, for å få dem til å virke til flertallets beste, og i videste forstand?
Hvem skal være arkitekter da de Vibe? Når ingen i navnet vil være det i gavnet? Når også de gamle radikalere blant oss helst later til å ville tegne makten etter munnen, som de rene tekniske tegnere og administratorer og retorikkmakere for det til en hver tid ”store” og ”toneangivende” i kultur og næring. Hva som ofte (for det store flertalls vedkommende) resulterer i både i ukultur og tæring.
Er det da så underlig at det aspireres og konspireres? Også utover den rent faglige krets? Lykkeligvis også blant flere amatører enn Fossen. Men altså ikke minst blant profesjonelle forvaltere av f.eks. fortiden, som nettopp Jørn Holme.
Er det for mye forlangt at man vil ha med seg fortiden inn i framtiden?
Spør ikke meg, spør heller noen av mine gamle medstudenter fra AHO og daværende NTH, som i dag innehar høyt lønnede og respekterte posisjoner både i det private og det offentlige. Flere av dem selv en gang ledende medlemmer av AKP, ofte så beinharde at det var umulig å spikke en flis av dem i deres noe proklamatoriske credo ”Planlegginga i folkets tjeneste!” selv for dem av oss som talte blant de mest ihuga sympatisører.
Det var da. Den gang det var vi som kverulerte, og både spurte betimelig og sparket betimelig en smule oppover i maktapparatet. I dag sparker mange av disse høyt posisjonerte arkitektene nedover. På dem som kommer og klager når alt liksom er spikret fast fra oven.
Arkitekter som bedre enn andre burde ha skjønt, at de flestes lodd her i livet nettopp er å komme for sent. Ikke minst hvis man ikke selv er en del av det storpolitiske eller økonomiske spill, og at også de folkevalgte, representantene for det institusjonelle demokrati, som regel kommer for sent. Fordi siviløkonomene og finans- og eiendomsmeglerne som regel alltid kommer først.
Når folkevalgte velger å henge seg på disse og deres lobbyister, framfor å låne øre til dem de er valgt av, og når planleggere og arkitekter alt i utgangspunktet allierer seg med investorer og eiendomsutviklere (og andre fellesskapsavviklere) før faen har fått på seg sine sko, da tyr man altså til den usannsynlige frekkhet å unisont brennemerke alle andre som alltid ”kommer for sent”.
Vel vitende at sånn som det er, vil det også forhåpentligvis bli, også i nærmeste prognostiserte anarki, for den som er i stand til å kjøpe seg både møteplass og dagsorden. For så kommer man jo aldri for sent til noe, men man skal selvfølgelig også ha penga igjen for hva man har lagt ut, og vel så det.
Ja, som jevne byborgere forsvarer vi demokratiet, men ikke det som markstikkes av at New Public Management- ideologer fortsetter å hule ut dets representativitet, i den tro alt flyter bedre da. Ja, som byborgere forsvarer vi gjerne det arkitektfaglige, både på detaljplan og på byplannivå, så lenge planarbeidet har som mål å tilfredsstille et bredest mulig lag av dem som berøres av disse planene, og som må utvikles mellom by- og tettstedsbrukere og arkitekter.
Ikke som i Bjørvikas vedkommende, her planleggingen er svinebundet til liten klikk av patrisiske og parvenye investorer, som nå også livnærer seg på å fallby eller å fortære gammel fellesskapseiendom.
Alt tilsynelatende frontet av visjonære hobbyurbanister som Erling Fossen. For alle er samfunnstøtter nå, uten hørbar empati verken for ynge og ubemidlede boligsøkende, eller for eldre beboere og andre ofre for denne strekkodeplanleggingen, folk som føler seg fratatt både forutsigbarhet og overskuelighet mht. sin egen bo-situasjon og i sitt eget nærmiljø.
Som f.eks. beboere i Gamlebyen, de støtter Jørn Holme i hans innsigelser mot Bjørvika- og Bispevikaplanene. Det er så han nesten skjelver av skrekk den gode Erling Fossen, idet han maner fram intet mindre enn et kommende pøbelvelde, hvis folk som Jørn Holme og hans drabanter får fortsette å ture fram.
For Erling Fossen har snudd seg nå, i levende live har han snudd seg, for nå dytter han mest nedover han og. Denne heroiske ridder av det gode byliv og for sivilisasjonen som sådan, mot alskens barbari og pøbelvelde. Fossen burde snarest søke den stillingen Jørn Holme har forlatt, stillingen som overvåkningssjef, han vil sikkert kunne sikre nasjonen bedre enn de fleste, som det bolverk han nå har proklamert seg som, mot enhver subversiv undergravelse av status quo.
Men før han tiltrår som garantist mot det stadig omseggripende pøbelveldet, bør han innrømmes et tilleggskurs i politisk økonomi, det må sies.
Samt også en stund holde seg på armlengdes avstand fra annen urban silkeramp og andre som pynter seg med folkevalgt legitimitet, ved skamløst å applaudere og å bære fram det ene partsinnlegget etter det andre, kamuflert som kulturprosjekter til fellesskapets beste, som får dem båret på sølvbrett fram, av servilt smilende arkitekter, akkompagnert av tilårskomne operaer med lang kjoler og høye sopraner. Såpass bør Fossen unne seg, en stund i en tenkeboks i ro og fred, før han tar fatt. Ellers er jeg stygt redd for at han kommer til å ta feil pøbel.

Om plansmier, juksesmier og arkitekter

2010-02-05T22:32:00.002+01:00

Audun Engh besvarer spørsmål om plansmier:

"Hvordan er arkitektenes innstilling generelt til å jobbe på en slik måte? Det betyr vel at de i større grad enn tidligere må lytte til de ulike brukerstemmene? Mange arkitekter ser på seg selv som kunstnere og vil kanskje ikke ha så mange føringer?"

Auduns svar.

Dine spørsmål går rett til kjernen av problemet med dysfunksjonelle ekspertgrupper i forhold til vår tids krav om borgernes reelle deltakelse i beslutningsprosesser som får stor betydning for både den enkelte og fellesskapet.

Da byråd Grete Horntvedt ønsket plansmie på Majorstua i 2004 uttalte Ellen de Vibe at "våre arkitekter kan ikke godta at noen ser dem over skulderen når de tegner". Det er holdningen i et nøtteskall hos altfor mange arkitekter flasket opp til å tro de er kunstnere som må følge sitt kall og ignorere dumme ønsker fra ufaglærte tilfeldige forbipasserende (innbyggerne). de Vibe måtte tvinges av byrådet til å holde en charette på Majorstua, hvoretter hun prøvde å undergrave den, først ved å (forgjeves) å prøve å nekte næringsforeningen å bruke arkitekten de ønsket (hun visste han sto for andre verdier enn henne), deretter ved å insistere på at plansmia skulle dele seg i to konkurrerende grupper. Dermed ble det flere forslag og hun kunne komme i posisjon til å få siste ord, som vanlig.

Det finnes unntak blant arkitekter, men arkitektskolene fortsetter i altfor stor grad å fungere som initieringsanstalter til en kultbevegelse. Vi har et eget nettverk av arkitekter i inn- og utland med mennesker vi vet har de rette humanistiske og bærekraftige holdningene.

Det er viktig å få inn andre faggrupper som har en annen mer lydhør innstilling og som er opptatt av mennesker, sted og samfunn, ikke arkitektur som objekt og egoutfoldelse. Herunder landskapsarkitekter (ofte gode mennesker!), samfunnsgeografer, planleggere (det er egne høyskolelinjer for det, ofte knyttet til ingeniørutdanning) og sosiologer. Samt selvsagt ha oppegående borgere i sentrale roller.

Vi ser sett eksempler på "plansmier" som i realiteten er noe annet, enten løse åpne idedugnader det ikke kommer noe konkret, omforent og realiserbart ut av, eller seminarer helt dominert av fagekspertise.

de Vibes "Oslo-Charrette" for fjordbyen for fire-fem år siden var i realiteten en invitert arkitektkonkurranse over en uke. Arkitektene fikk beskjed ved oppstarten at de ikke behøvde ta hensyn til innspill fra andre, men heller skulle følge sine egne "visjoner".

Vi som står bak www.plansmier.no er opptatt av å bidra til at plansmier blir reelle demokratiske og inkluderende prosesser som skaper enighet, uansett om det er vi eller andre som arrangerer dem.

Stikkord - trender for nye tider... Noe for byutviklere?

2010-02-01T13:19:00.000+01:00

Jeg falt for disse punktene som ble publisert i D2 ( Bilaget til Dagens Næringsliv ) 15.januar.

Regel 1
Fra: Arrogant og snobbete
Til: Imøtekommende og omsorgsfull

Regel 2
Fra: Merket gjør kunden stolt
Til: Kunden gjør merket stolt

Regel 3
Fra: Produktgrupper i mange segmenter
Til: Unike og eksklusive produkter i segmenter

Regel 4
Fra: Å kontrollere de som styrer bedriften
Til: Gruppebasert innovasjon og læring

Regel 5
Fra: Dette er varen verdt
Til: Varen må fortjene sin pris

Regel 6
Fra: Masseproduksjon
Til: Kundelojalitet

Regel 7
Fra: Tradisjonell luksusmarkedsføring
Til: Munn-til-munn anbefalinger

Regel 8
Fra: Kunden skal tilpasse seg oss
Til: Vi må tilpasse oss kunden

Regel 9
Fra: Redsel for dialog og kundeundersøkelser
Til: Initiativ til dialog og kundeundersøkelser

Regel 10
Fra: Fabrikker, butikker og produkter
Til: Kjerneressurser som mennesker og relasjoner

Regel 11
Fra: Lite kontakt med kundene
Til: Å gjøre kundene til en del av merkets ”reise”

Regel 12
Fra: Sosialt uengasjert
Til: Sosialt ansvarlig

Kilde: Artikkel i D2 15.januar 2010 og Luxury Institute

Sammenlikner Oslo med Dubai

2010-01-29T23:42:00.005+01:00

Fra Dagbladet:

Riksantikvar Jørn Holme mener byutviklingen i Oslo er i ferd med å gjøre hovedstaden historieløs

Kort tid etter at Riksantikvaren «sluttet fred» med byrådet i Oslo om utbyggingen foran Middelalderparken, retter han oppmerksomheten mot dem igjen. Nå utvider Jørn Holme kritikken til også å gjelde de folkevalgte på nasjonalt nivå. I en kronikk i Dagbladet i dag tar han en knallhardt oppgjør med utflyttingen av flere monumentale kulturbygg til nybygg «i stål og glass med sjøutsikt».

http://www.dagbladet.no/2010/01/29/kultur/bjorvika/munch/riksantikvaren/10146595/

Hvem avgjør Norges utseende - Les fra Aftenposten

2010-01-29T12:29:00.006+01:00

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3490423.ece

Stort oppslag om plansmia i Evje i Setesdølen

2010-01-25T13:41:00.002+01:00

http://www.allgronn.org/setesdolen-22-01.pdf

Fagfolk evaluerer Arendals byutvikling

2010-01-25T13:38:00.004+01:00

Les oppslaget i Agderposten her

Se hva Kristiansand har klart å bygge i sjøkanten

2010-01-24T23:41:00.004+01:00

Forbanne mørket eller prise lyset? Dette er ganske nybygget sjøfront i Kristiansand. Så umoderne og tåpelig å ikke benytte muligheten til å bli berømt i hele verden med signalbygg den samme verden ser alle steder. Det må komme en folkereisning mot vandalisering av fellessskapets rom. Kombinasjonen av arkitekter med oppblåst brystkasse og pengefolk med motto "fuck and run" skal koste oss dyrt i generasjoner

Risør 2010 - drømmen om firkanter i en vernet by

2010-01-24T20:00:00.005+01:00

http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100113/LOKAL8/701139983/1010

Fra Audun Engh:
En ting er akitekturen, men dette er også en drabantbybebyggelse, uten forsøk på å lage offentlige møteplasser og byrom med grunnlag for blandet bruk og folkeliv. De regner nok med at de fremtidig beboerne ikke ønsker denslags invasjon av almuen, og heller vil ha en privatisert soveby.

Ny fremtid for Kragerø sentrum

2010-01-24T11:45:00.004+01:00

Riv det gamle rukkelet i kragerø og la finansfolkene overta. De kjenner jo kulturhistorien og er empatiske med gamle fomlete småhus og trange gater..

http://www.kragero-blad.no/article/20100119/NYHETER01/701199963/1043

Involvering i å utvikle sitt eget hjemsted...

2010-01-23T00:07:00.002+01:00

Mer på http://www.plansmier.no/

Tidenes dugnad i Evje

2010-01-18T16:55:00.003+01:00

Ti punkter om Lumbago-Munch

2010-01-15T17:07:00.002+01:00

1) Det er for høyt.

2) Det er stygt.

3) Det ødelegger sjøutsikten.

4) Det har ingenting av Edvard Munchs sjel.

5) Det fins ingen nødvendighetens grunn til å flytte museet fra Tøyen, fem minutters T-bane-reise fra Oslo sentrum.

6) Flyttingen av museet har aldri vært diskutert.

7) Munch-museet på Tøyen kan utvides i høyden, uten at det skjemmer omgivelsene.

8) Edvard Munch vokste opp på Oslos østkant, ikke i Oslos sjøkant.

9) Postmodernistisk skryt-arkitektur, med knekkede huskonturer, går snart av mote.

10) Edvard Munch er kommet for å bli.

JAN ERIK VOLD
forfatter, Stockholm/Oslo

Arendals ordfører flyr i flint

2010-01-12T17:36:00.004+01:00

Da må jo våre synspunkter ha truffet rett i mål:

http://www.arendals-tidende.no/index.cfm?event=doLink&famID=107506&frontFamID=38722

sjekk bakgrunnen for flintflyingen www.allgronn.org/at050110.pdf

Her er en hel forelesning fra Andres Duany om New Urbanism

2010-01-08T16:48:00.003+01:00

Det tar tid, men er virkelig verdt innsatsen:

Foredraget ligger på You Tube og er stykket opp i deler a ca 10.minutter

Forelesning Andres Duany 1 del

http://www.youtube.com/watch?v=rwd4Lq0Xvgc

Forelesning Andres Duany 2 del
http://www.youtube.com/watch?v=8UXog-Q023g&feature=related

Forelesning Andres Duany 3 del
http://www.youtube.com/watch?v=W1X5uVR5NxY&feature=related

Forelesning Andres Duany 4 del
http://www.youtube.com/watch?v=ual7cCIuEK4&feature=related

Forelesning Andres Duany 5 del
http://www.youtube.com/watch?v=iBOvsVntJ5c&feature=related

Forelesning Andres Duany 6.del
http://www.youtube.com/watch?v=acVGFDV4mEw&feature=related

Forelesning Andres Duany 7.del
http://www.youtube.com/watch?v=u0RINz9dMFM&feature=related

Forelesning Andres Duany 8.del
http://www.youtube.com/watch?v=XAPo-gHE1kA&feature=related

Forelesning Andres Duany 9.del
http://www.youtube.com/watch?v=-Y_LseRYCqs&feature=related

Celebrating its 25th year in 2005, Duany Plater-Zyberk & Company (DPZ) is a major leader in the practice and direction of urban planning, having designed over 300 new and existing communities in the United States and overseas.

Om DPZ: http://www.dpz.com/company.aspx

Om bakrommenes forstyrrende diktatur

2010-01-06T13:28:00.002+01:00

Les artikkelen på www.allgronn.org/at050110.pdf

Engen Kloster

2009-11-23T16:24:00.001+01:00

I dag har jeg besøkt nonnene på Toten med filmen Værekraft.
www.engenkloster.net www.varekraft.no

Leserbrev om kanalidéen i Agderposten

2009-11-22T11:15:00.002+01:00

Men se hva de har klart å bygge i Arendal Sentrum - til venstre i bildet

KANALSANGEN FRA 90 TALLET

2009-11-20T13:29:00.002+01:00

Salige Knutta gav oss denne - syng med

www.allgronn.org/knutta-nordens-venezia.mp3

Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer

2009-11-20T13:02:00.002+01:00

Byplanarkitekten til HRH Prince Charles, Leon Krier, om kanalene i Arendal:

"Kanalselskapets prosjekt i Arendal virker veldig overbevisende. De som måtte være motstandere av prosjektet, burde i et kort øyeblikk se for seg at prosjektet nylig hadde blitt gjennomført, at kanalen eksisterte, at de gamle murene var gjenoppbygget, at trærne var fullt utvokst, at de mange butikker, kafeer og hus faktisk hadde utsikt mot promenadene ved vannspeilene. Ville motstanderne kreve at alt dette burde vært fjernet, at kanalens skulle fylles igjen, husene revet og at hele området skulle asfalteres på samme måte som det ser ut i dag? Jeg nekter å tro at status quo er tilfredsstillende for noen, at dagens situasjon innfrir ønskene til noen som helst. Det er faktisk ingen som liker områder som disse, ingen føler sterk tilknytning til slike områder, og om slike bydeler skulle forsvinne ville det ikke innebære noe tap for noen. Asfaltarealene vekker ikke nostalgiske følelser. Det finnes ingen grunn til å holde fast ved dagens situasjon; tvert imot føler mange mennesker seg daglig fremmedgjort av urban trøstesløshet. Når dette prosjektet oppnår tilslutning fra flertallet, og man finner en realistisk modell for å finansiere det, ville det bli en politisk umulighet å ikke gjennomføre det. Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer, og være et stort fremskritt for allmenheten når prosjektet er fullført. Å ikke realisere denne visjonen vil være et tap for nær sagt alle, ettersom de få som foretrekker asfalterte parkeringsplasser fremfor kanaler og promenader, fortsatt vil ha nok av muligheter til å få tilfredsstilt sine selsomme behov andre steder i byen."

Jeg har møtt Leon Krier flere ganger. Han er en av de store inspiratorer for New Urbanism. Han har designet den nye byen Poundbury i Dorset, Storbritannia. Jeg viste han ideene for Arendal en gang på 90-tallet og han var vilt begeistret og tok selv initiativ til å forfatte denne hyllesten.

Lederkommetar i Agderposten og Canalstreetfestivalgeneral som ønsker seg kanal

2009-11-20T07:16:00.004+01:00

Fra lederkommentar i Agderposten 20.11.2009

http://www.allgronn.org/agderposten-20.11.pdf

Kanaler i Arendal - Geir Olav Kuvaas AXIS AS

2009-11-19T13:27:00.004+01:00

Se forøvrig Agderposten per 19.11.2009 http://agderposten.no/article/20091119/LOKAL8/711199993/1004/ABONNEMENT

Kanaler i Arendal - Plan og 3D illustrasjon: Geir Olav Kuvaas AXIS AS

2009-11-17T22:41:00.005+01:00

Tirsdag 17.11 fikk noen innvidde se kanalprosjektet i Arendal slik det nå fremstår. Stor begeistring og ny energi til et av norges flotteste byplangrep.

www.axis.as

SEMINAR OG KURS OM MEDVIRKING I BYUTVIKLING

2009-11-09T15:37:00.002+01:00

- Oslo trenger mer aktiv deltakelse fra nærmiljøet.
- Hvordan organisere lokale aksjoner.

Sted: Saxegården, Saxegårdsgate 17, Gamlebyen.
Tid: Lørdag 14. november 2009 kl. 11:00 til 17:00.

http://www.kuv.no/kurs/SEMINAR.Program30.10.pdf

Arrangører:
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo, Gamlebyen Beboerforening, nettverkene Omgivelser og Naboskap.

Program:
Kl 11:00: Del 1: Allmennhetens medvirkning: Innledninger og en paneldebatt

Hans Jakob Neumann, Avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet: Den nye Plan- og bygningsloven: Hva innebærer den av utfordringer og muligheter for velforeninger og andre nabolagsorganisasjoner?

Hermann Kopp, medlem av Oslo kommunes Byutviklingskomité: Oslo kommunes politikk for allmennhetens medvirkning i plansaker i lys av den nye Plan- og bygningsloven.

Paneldebatt: Trenger Oslo en ny og bedre politikk for medvirkning i byplansaker?
Deltakere:
Håkon Wium Lie, styreleder Oslo Byes Vel.
Sten Sture Larre, Fortidsminneforeningen
Eivind Bødtker, KUV
Audun Engh, Naboskap.
Representant fra Gamle Oslo Bydelsutvalg
Representant for Gamlebyen Beboerforening.

Kl. 13.00 Lunchpause med selvsmurte smørbrød, etterfulgt av spasertur til krysset Bispegate og Oslogate der Oslo Torg foreslås gjenopprettet

Del 2:
Kl. 14:00 KURS: Hvordan organisere en lokal aksjon for et vellykket resultat?
Dette blir en aktiv avdeling der vi håper mange vil bidra med egne erfaringer og råd. Blant temaene:
- Partnere og alliansebygging, mediestrategi, kontakt med offentlige etater og folkevalgte.
- Fallgruvene man må unngå.
- Råd fra lokalpolitikere om hvordan man fremmer saker overfor de folkevalgte.
- Eksempler på aksjoner, bl.a. Stans.no og plansmier i Bjørvika og Gamlebyen.
Ved Erling Okkenhaug, Audun Engh, Håkon Wium Lie og andre.

KL. 15:30 – 17:00; Praktisk øvelse med simulering av en aksjon.

Vi har valgt aksjonen for å gjenskape Oslo Torg i krysset Bispegate og Oslogate som eksempel. Etter en innledning fra initiativtakere til aksjonen vil deltakerne arbeide i grupper med å utvikle deloppgaver for aksjonen: Organisering, alliansepartnere, styrke og svakheter ved forslaget, hvilken motstand må man regne med og hvordan skal den møtes? Hvordan få pressedekning og komme på banen overfor folkevalgte og fagetatene? Prosjektet Oslo Torg presenteres av:
- Petter Molaug, arkeolog og styremedlem i Interesseforeningen Oslos Middelalder.
- Øyonn Groven Myhren, Aksjonen for Oslo Torg.
- Line Hatland, Trafikkgruppen i Gamle Oslo.

BLI MED!
Deltakelse er gratis, takket være støtte fra Bydel Gamle Oslo, Gamlebyen Beboerforening og Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo. Lunsj er inkludert.
Hvem er arrangementet for?
Tillitsvalgte og medlemmer i frivillige organisasjoner, velforeninger, borettslag og sameier. Andre som ønsker å engasjere seg. Kurset er åpent for beboere i både bydel Gamle Oslo og andre områder av byen.
Beliggenhet:
Man kommer til Saxegården / Saxegårdsgate 17 i Gamlebyen med trikk 18 eller 19 fra Jernbanetorget til Oslo Hospital. Eller med buss 32, 34, 70 eller 74 til Oslo Ladegård.
Påmelding til:
Naboskap ved Audun Engh, post@naboskap.no
St. Olavs gate 9, 0165 Oslo. Tlf. 92 62 26 26.
Nettsteder: www.kuv.no - www.omgivelser.no

Åfjord fremover

2009-10-30T11:11:00.001+01:00

"Det skjedde i kjølvannet av at trafikklagstomta ble ”frigjort” for annet formål, og at Erling Okkenhaug fra nettverket Allgrønn besøkte gamle tomter i Åfjord. I et møte beskrev Okkenhaug en alternativ tenking for utvikling av Årnes. Siden har landsbyutviklingen med og for hele folket gått jevnt og trutt fram mot ...oppsummering av plansmia som foreløpig klimaks." Se www.plansmier.org

På aksjon sammen med Jan Erik Vold

2009-10-27T11:57:00.003+01:00

Thira var med da Jan Erik fortalte om det nedsagde treet ved Olaf Bull-bysten

Byggekunsten er samfunnets speil

2009-10-25T11:38:00.006+01:00

"Kanskje en dag vil den internasjonale brutalismen få sin avløsning, kanskje til og med blir det på nytt tillatt med utsmykning og fordums sensualitet i uttrykket, men jeg ser ikke tegn til det. Desto større grunn for en bygd og en by til å ta vare på det ansikt de har." Les mer fra Aftenpostens Ulf Andenæs

Det nye Munchmuseet er en kopi

2009-10-11T09:43:00.001+01:00

Originalen er en lufteventil på Majorstua - og så arkitektene som er så vettskremte for å kopiere da!!

ENSTEMMIG I GJERSTAD KOMMUNE

2009-09-27T16:51:00.004+01:00

Plansmier ruler... Mer på www.plansmier.org

Skremmende arkitektur

2009-09-20T19:56:00.005+01:00

Man ska' inte bygga fula hus som skremmer djuren, synger Edvard Persson, disse "fula" husene skal snart skremme et helhetlig og vakkert bygningsmiljø midt i Risør...

3-D modell av Årnes i Åfjord etter plansmia

2009-09-13T20:06:00.000+01:00

Her er strukturen på det fremtidige Årnes slik folkemøtet stemte for, merk deg at folk har ønsket varierte bygningsmiljøer. Det betyr at denne illustrasjonen kun beskriver volumer og at vi forutsetter mange forskjellige bygårder i hvert av kvartalene.

PLANSMIA I ÅFJORD ER I GANG!!!

2009-09-07T16:19:00.004+01:00

Les fra Adresseavisen

Forbildet - deltakelse i stedsutvikling på alle plan

2009-09-01T10:06:00.000+01:00

http://www.allgronn.org/aarnes-elever-mellom-elver.pdf

Eventyret i virkeligheten - eller - virkeligheten i eventyret?

2009-08-30T13:34:00.003+01:00

Om forholdet mellem Hjælperen og den der skal hjælpes:

"Forholdet mellem Hjælperen og den der skal hjælpes maa være saadan - at man, naar det i Sanhed, skal lykkes En at føre et menneske til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde Ham der hvor Han er og begynne der. Det er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, Han er selv en Indbildning naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaa mere enn ham - men dog først og fremmest forsaa den HAN forstår. Naar jeg ikke gør det, da hjælper min merviden ham slet ikke. Vil jeg alligevel gøre min Merforstaan gældende, saa er det fordi jeg er forfærdelig stolt, saa jeg i Grunden i Stedet for at gavne Ham egentlig vil beundres af ham.

Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse. Hjælperen maa først ydmyge sig under den han vil hjælpe og derved forstaa, at det at hjælpe er IKKE at herske men at TJENE. At det at hjælpe IKKE er at være den Herskesygeste men den den Taalmodigste. At det at hjælpe er Villighed til, indtil videre at finde sig i at have Uret naar du ikke forstaar det din Næste forstaar. Hvis du ikke kan begynde saaledes med et Menneske, at Han kan finde en sand Lindring i at tale med Dig om sin Lidelse, saa kan du heller ikke hjælpe Ham. Han lukker sig for dig. Han lukker sig inde i sitt Inderste - og præk DU saa kun for Ham!"

Sitat fra "Synspunktet for min Forfatter-virksomhed", Samlede værker, bind 18 av Søren Kierkegaard..

Arendal skal bli verdensberømt...?

2009-08-27T21:51:00.004+01:00

For riktig å understreke det fantastiske potensiale for Kunnskapshavna. Kunnskapen er for lengst vedtatt etablert i Grimstad.

Men en ting skal dem ha - siktlinjene er ivaretatt

Her kan man se hvordan man respekter skala og format. Alle disse bildene er presentert på ytterveggen til salgsbrakka på kaia. De har vel en mening med å vise dette fram? Ryktet går at nye arkitekter er satt på jobben - de som dummet seg ut foran batteriet?

Arkitekten fra Asplan Viak mener Arendal endelig kan få noe oppmerksomhet i utlandet dersom han får bygge dette monsteret sentalt i havnen. Vi har kalt ham Cowboy-arkitekt før.

Tommy Sørbø om LAM BADA

2009-08-26T21:41:00.006+01:00

Tommy Sørbø:

Ikke bygg det!

Å reise et byggverk mot himmelen, er et elementært uttrykk for menneskets drøm om å nå de guddommelige sfærer; fra Babels tårn i Bibelen, via kirketårnene i middelalderen, rådhustårnene i renessansen, Byggmester Solness´ villatårn hos Ibsen og fram til dagens skyskrapere i New York.
I dette perspektivet er det ikke så rart byplanleggere, politikere og arkitekter snakker seg varme om høyhus. De som er for høyhus har så å si historien på sin side. Det blir så befriende enkelt: Stort mot lite. Nytt mot gammelt. Dristig mot trygt. Høyt mot lavt. Eller som en varm tilhenger av det nye Munch-museet jeg snakket med sa: ”Jeg er så drittlei sosialdemokratiets forflatende likhetsideologi. Herregud, det er vel ingen tvil om at Munch rager høyt. Hvorfor skulle vi så ikke våge å gi ham et høyt hus?”

VÅGALT?
Tja, si det. Men hvor vågalt er det nå egenlig å bygge høyhus i Oslo i 2009? Som ingeniørkunst kan det neppe være noen stor utfordring lenger. Spør vi etter originalitet blir prosjektet enda mindre dristig. Den ene glasskassa høyere (og likere) enn det andre, skyter opp som gress i det fleste storbyer over hele verden. Så vanlig er det blitt å bygge på denne måte, at de få storbyene som ikke gjør det, blir ofte trukket fram som spesielt interessant og severdig. Men hva så med den symbolske dimensjonen, menneskets himmelstrebende drift? Viser ikke nettopp det at det bygges på samme måte over hele verden, hvor universell denne driften er? Nei. Det den eneste driften som uttrykkes på denne måten, er egennytten. Det å tjene penger. Å bygge i høyden er bare en måte å bygge billig på når tomteprisen er høy. Hvis himmelstrebende arkitektur en gang var et uttrykk for frihet, er den nå et uttrykk for det mortsatte, nemlig nødvendighet. I det perspektivet er det å bygge høyhus i glass ikke bare naturlig, det er i ferd med å bli til natur. Å bruke tid og energi på å kjempe for slike byggverk er omtrent like heroisk som å komme med støtteerklæringer til tyngdekraften eller gå i demonstrasjonstog for sludd.

FINN 10 GODE GRUNNER
Det kan virke som om mange arkitekter innerst inne er klar over at det er sånn. For jo mer generelt, abstrakt, motebetont og selvfølgelig et nytt byggverk er, desto viktigere blir det å forklare at dette egentlig dreier seg om dristig og nyskapende arkitektur. Ta for eksempel det nye Hamsunsenteret, her er det ikke først og fremst byggverket det dreier seg om, men arkitektenes begrunnelse for byggverket. Får arkitekten først jury og politikere til å tro på den, kan byggverket selv si alt og ingenting. Om Hamsunsenteret hadde vært lavt, hvitmalt og bygd i betong, så ville det antagelig ikke ha vært noe problem å finne 10 gode grunner for at nettopp en slik utforming hadde nær tilknytting til Hamsuns liv og diktning.

YDMYKHET
Det er ikke bare all verdens glasskasser som holder på å vokse inn i himmelen, det gjør også verdens økonomi. En gang var det å få byer, skyskrapere og økonomier til å vokse, et uttrykk for menneskets heroiske kamp mot naturen, i dag som veksten selv er blitt til natur, må vi få dem til å minke, om vi fortsatt skal kunne kalle oss heroiske.
Men til det kreves en egenskap som lenge har vært mangelvare for flere enn meg, nemlig ydmykhet. For arkitektenes vedkommende vil det si at de, i stedet for å være opptatt av å sette sitt stempel på omgivelsene, heller hørte etter hva brukerne av arkitekturen ønsket seg, og at de ble flinkere til å ta hensyn til byggverkets funksjon. Visste for eksempel Juan Herreros, arkitekten bak forslaget til nytt Munch-museum, at Munch selv har tegnet en skisse til en bygning som skulle kunne romme hans kunst? Visste noen andre av deltagerne det? Visste juryen det?

La oss slippe om noen år og måtte si: ”Ja, vi er enige i at Munchmuseet ser ille ut, og at det ikke har noe med Munchs kunst å gjøre, men det er nå laget av en internasjonal, kjent arkitekt da.”

Morten Krogstad om Lambda

2009-08-26T21:39:00.007+01:00

BAKGRUNN for artikkelen:
Onsdag 26. august vedtar bystyret å bygge nytt Deichman og nytt Munchmuseum i Bjørvika, og samtidig selge og kjøpe eiendommer, og inngå en rekke avtaler som binder opp så mye som mulig av irreversible vedtak omkring de to kulturbyggene.

KONKURRANSEN om MUNCH
av Morten W. Krogstad (Statsstipendiat)

Etter den økonomiske fadesen i Holmenkollen har ledende folkevalgte som organiserte flertallet som vedtok å flytte Munchmuseet fra Tøyen til Bjørvika, fått anfektelser. Ingen har hittil klart å mobilisere entusiasme for vinnerprosjektet, men skryter av prosessen, politiske forlik og vyer. De fleste andre virker lunkne og reserverte, henviser til ekspertisen og dilter etter. De er gått i fella. Man driver på som i Holmenkollen og dytter prosjektet foran seg og håper at det ordner seg underveis. Man vil helst ikke snakke om økonomi før det er for sent – de sitter i saksa igjen.
Bare kristenfolket stemmer imot; og det er jo litt søtt, at de som ikke slutter seg til fåreflokken, er Herrens egen hjord. Men så, klokken fem på tolv, leser vi at arbeiderpartigruppen legger politisk og forvaltningsmessig høflighet til side og
vil stemme imot, de også. Kan vi håpe at flere får kalde føtter og at det museale korthuset raser sammen?

Demokratisk underskudd
Mengden av kritiske røster ellers har vært stor, men uansett sindig, analytisk eller velformulert kritikk, så får den ingen konsekvenser. De sentrale politiske operatørene i dette spillet, byrådsleder Erling Lae og byråd Torger Ødegaard, lar seg ikke bevege av motstanden. Lae stønner oppgitt over alle dårene som skal lage vanskeligheter, nå som de folkevalgte endelig ser en mulighet til å bli enige om det store byplangrepet.
Det brede lag av interesserte, undrende og ofte innsiktsfulle kritikere av dette prosjektet, vet åpenbart ikke sitt eget beste – men tillates å sløse bort sin egen og andres tid med å skrive og uttale seg til de blir blå i ansiktet .... i en bortkastet høringsprosess hvor de som skal lytte er stokk døve.

Vinneren i konkurransen om Munchmuseet: LambdaDet spanske vinnerprosjektet er et konsept som allerede er oppført på Las Palmas, og nå tilrettelagt for Munchmuseets konkurranseprogram. Det blir altså ikke noe enestående bygg – for den som skulle være opptatt av det aspektet. At en jury har klart å samle seg om enstemmighet her, betyr vel bare at det har vært vridd en del armer og knust noen kneskåler underveis.

Med én stemme
Siden det har vært en god del større, prestisjefylte konkurranser som har kokt bort i kålen, ønsker man nå å styrke instituttet ved omforente, enstemmige anbefalinger. Man kan forsåvidt skjønne at noen ønsker et sterkt kontrollerende regime, men da går også noe tapt ... det blir noe knugende over det.
Det blir en fristende arena for småkonger og bedrevitere. Det er blant annet derfor sentrale, utøvende politikere som ordførere, byrådsledere og byråder skal holde seg langt unna juryer. Men det er det altså ikke alle som har skjønt.

Apropos enstemmighet
Hva skal man med enstemmighet hvis det er stor uenighet i juryen? Blir det stor dissens, er det kanskje noe i veien med prosjektet. Organisert eller påtvungen enstemmighet blir da bare skuebrød; man klarer å få tatt en beslutning, men gjennomfører kanskje et prosjekt som ikke burde sett dagens lys.
Enstemmighet blir et taktisk aspekt i juryeringen og lammer dem som ønsker å bringe inn andre innsikter, korrektiver, tvisyn og forbehold. Offentligheten blir tilbudt et falsum. Samtidig hevdes det jo at man ikke må la det perfekte stille seg i veien for det gode – eller brukbare. Men ved større, nasjonale, prestisjefylte prosjekter ønsker man jo ikke hverken det gode eller brukbare, man ønsker noe som er fremragende.

AnnerledesbyggeneI vår tid skal det nye ikke bare synes, det skal tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på bekostning av både bygde og naturlige omgivelser. Det skal eksponere seg selv. Det underkaster seg ikke noe. Det er blant annet derfor det planlagte Munchmuseet har provosert så mange.
Det er derfor det brede lag av alminnelig interesserte smiler i sjenert undring over konkurranseprosjekter hvor arkitekter har prøvd å overgå hverandre i å forme ekstremiteter, antaglig inspirert av de meget få såkalt "spektakulære" bygg ute i verden som har klart å erobre kultstatus. Men mye av grunnen til at resultatet av den internasjonale Vestbanekonkurransen fra 2002 ble skrinlagt, var at de fleste bidragene, og i høy grad vinnerutkastet, provoserte omgivelsene for mye. Derfor klarte de aldri å mobilisere noen bred begeistring.
Nå er man livredd for at selve konkurranse-instituttet er truet; det er én av flere årsaker til det voldsomme tidspress våre folkevalgte har lagt opp til for å kjøre vedtakene gjennom, og binde opp så mye som mulig i irreversible intensjonsavtaler.

Se på Hamsunsenteret på Hamarøy!Det fins knapt én eneste person utenom arkitekten selv, pluss noen festtalere som må si det de må si, som makter å hoste opp noen begeistring for dette senteret. Men her ligger det helt andre føringer enn for Edvard Munch. Både Hamsun og Munch tilhører nasjonens ypperste bidrag til internasjonal kultur, men Hamsun svek og såret oss så dypt, at vi bygget ham denne svarte kuben. Nasjonen, landsdelen og bygda har gitt ham som fortjent: et hjerteskjærende besøkssenter.
Ikke slik med Munch. Han fortjener bedre. Han gav oss alt han eide. Deretter rev kommunen hans hjem, et nydelig sveitserstilshus på Ekely, og siden har det tuslet og gått sånn passe halvhjertet fremover, med økonomisk støtte fra Idemitsu Petroleum og det tyske selskapet Ruhrgas.

Nå stjeler de et museum fra en bydel som identifiserer seg med det, flytter det ned til HAV Eiendom i Bjørvika til et område som ikke trenger det, i konkurranse med en opera som ikke tåler det, og forlanger at vi skal subsidiere investorene i området med et par milliarder kroner mer enn det koster å bygge et førsteklasses Munchmuseum der det hører hjemme – på Tøyen.

Morten W. Krogstad
Kvernfaret 12
0383 OSLO
Tlf.: 22 50 26 95

Her er Evje sentrum

2009-08-25T20:40:00.001+01:00

Utgangspunktet for plansmia. www.evjesentrum.blogspot.com

Evje med egen stedsutviklingblogg

2009-08-25T20:33:00.003+01:00

Nå kan du følge med på arbeidet som forbereder plansmia for Evje sentrum
www.evjesentrum.blogspot.com

Åfjord skrider til verket

2009-08-22T07:52:00.002+01:00

mer info på www.plansmier.org

Forberedende workshop for plansmie i Evje

2009-08-22T07:49:00.001+01:00

Skjebnetime for Risør

2009-08-13T16:17:00.005+01:00

Landsbyen mellom elvene

2009-06-21T07:54:00.006+01:00

Her er første skisser som utgangspunkt for plansmie i Åfjord i September

Leon Krier om kanalidéen i Arendal

2009-06-05T20:24:00.002+01:00

"Kanalselskapets prosjekt i Arendal virker veldig overbevisende. De som måtte være motstandere av prosjektet, burde i et kort øyeblikk se for seg at prosjektet nylig hadde blitt gjennomført, at kanalen eksisterte, at de gamle murene var gjenoppbygget, at trærne var fullt utvokst, at de mange butikker, kafeer og hus faktisk hadde utsikt mot promenadene ved vannspeilene. Ville motstanderne kreve at alt dette burde vært fjernet, at kanalens skulle fylles igjen, husene revet og at hele området skulle asfalteres på samme måte som det ser ut i dag? Jeg nekter å tro at status quo er tilfredsstillende for noen, at dagens situasjon innfrir ønskene til noen som helst. Det er faktisk ingen som liker områder som disse, ingen føler sterk tilknytning til slike områder, og om slike bydeler skulle forsvinne ville det ikke innebære noe tap for noen. Asfalt-arealene vekker ikke nostalgiske følelser. Det finnes ingen grunn til å holde fast ved dagens situasjon; tvert imot føler mange mennesker seg daglig fremmedgjort av urban trøstesløshet. Når dette prosjektet oppnår tilslutning fra flertallet, og man finner en realistisk modell for å finansiere det, ville det bli en politisk umulighet å ikke gjennomføre det. Etter min vurdering ville kanalprosjektet fremstå som et eksempel til etterfølgelse for andre byer, og være et stort fremskritt for allmenheten når prosjektet er fullført. Å ikke realisere denne visjonen vil være et tap for nær sagt alle, ettersom de få som foretrekker asfalterte parkeringsplasser fremfor kanaler og promenader, fortsatt vil ha nok av muligheter til å få tilfredsstilt sine selsomme behov andre steder i byen."

”Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon.” Richard Critchfield, Amerikansk antropolog

2009-06-04T20:57:00.005+01:00

Økolandsbyer er lokalsamfunn som etterstreber en bærekraftig livsstil i harmoni med folk, andre levende vesener og Jorda. Målet er å kombinere et godt sosio-kulturelt miljø med en lite ressurskrevende livsstil. En økolandsby skal være bærekraftig økologisk, økonomisk og sosialt.

Les en mulighetsanalyse for Bergan Økolandsby i Sauherad fra arkitektene i Gaia-Oslo (PDF)

Prinsen om arkitektur og sammenhenger

2009-05-16T10:14:00.006+01:00

Tale av Prince Charles på Royal Institute of British Architects i London 12.mai 2009.

"Since the 1960s I have gradually become convinced that the "experiment" on our towns and cities that had such a profoundly negative effect on me at that time - and not just on me, I can assure you - is only a small part of a much larger experiment that touches every aspect of our lives." Les hele talen (PDF)

Kommentar i The Guardian:
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/may/14/prince-charles-architecture-riba

Rapport fra plansmia på Brokelandsheia

2009-05-16T10:00:00.001+01:00

Rapporten fra plansmia på Brokelandsheia er klar: "UNDERVEIS TIL EN BY"Les den 81 siders lange rapporten om prosessen og resultatet fra plansmia som ble arrangert fra 16. til 19.mars i år. Flere Norske kommuner vurderer denne metoden for stedsutvikling og medvirkning.

Last ned og les hele rapporten (PDF ca 6MB)

Høringsuttalelse fra Allgrønn om Holmen i Risør

2009-05-16T09:57:00.004+01:00

EN SVERM AV DISSE HUSENE SENTRALT I RISØR??

"Risørs befolkning er ført bak lyset i denne prosessen. Den manglende interesse for stedsutvikling i Risør har gitt arkitekter og investorer alt for frie tøyler. Ved å utnytte denne situasjonen, ved ikke i større grad å invitere til deltakelse og engasjement fra befolkningen, har man etter vår mening opptrådt ikke bare uetisk men også utilbørlig spekulativt. "

Les hele:
www.allgronn.org/holmen-12mai.pdf

På lederplass i lokalavisen - OKKENHAUG I FRITT FALL
Les i Aust Agder Blad fra 16.mai

- Det skulle vært interessant å forstå hva redaktøren mener, han deler jo de fleste av våre bekymringer i denne lederen. Så mener han at et folkemøte der det blir presentert et eneste forslag er tilstrekkelig...
Dessuten hvor risikabelt er fritt fall når man har begge beina plantet på bakken?

Bygd må lære av by

2009-05-06T18:41:00.004+01:00

"Hva med å forsøke å danne en landsbykultur etter europeisk modell, med pub og kaféliv?"

Les kronikk i Aftenposten av GUNNAR H. HUSBY, leder, Norges Bygdeungdomslag

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3059794.ece

Plansmier er en metode for å sikre landsbykvaliteter se http://www.plansmier.org/
Rapport fra Gjerstad-plansmia er lagt ut her

OPERASJON STEDSUTVIKLING

2009-04-30T09:49:00.003+01:00

Åfjord Kommune velger seg en demokratisk utviklingsprosess for å kunne utvikle tettstedet Årnes til "Landsbyen mellom elvene"

http://www.allgronn.org/fosnafolket3004.pdf

Oppstart på prosjektet "Landsbyen mellom elvene"

2009-04-28T22:46:00.002+01:00

En plansmie som begrep er mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av prosessen skal det lages en plan for et fremtidig sentrum. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.

Erling Okkenhaug introduserte denne arbeidsmåten på et møte i Åfjord Historielag i februar i år. Og utbyggerne av trafikklagstomta grep idèen og ønsker å utforske denne metoden for om mulig gjennom den å forme det fremtidige Årnes. Dette for å få en prosess der flest mulig av de som har interesse av det, kan få delta og komme med idèer, før byggeprosessen starter.

Hva er det vi ønsker på Årnes? Mulighetene for innhold i byggene er mange. Svømmehall, næringsbygg, butikker, kontorer, turistinformasjon og friområder. En landsby mellom elvene, identitet ..

Planen kan omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.

Planen kan angi hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som bør prioriteres.

En plansmie er:
- av minst fire dagers varighet - en åpen prosess som involverer alle parter - en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller - en prosess som skaper en gjennomførbar plan.

http://www.afjord.net/images/stories/2009/april_09/arnes_april_09.pdf

Som sild i tønne på vernedebatt

2009-04-28T06:26:00.000+01:00

Et fullstappet Brygga Restaurant og Pizza utgjorde salen, scenen var forbeholdt fem ulike meningsytrere. To av dem med erfaring fra debatt på nasjonalt plan, nemlig Erling Okkenhaug fra Allgrønn og professor Victor Norman. Betegnende nok var det også disse to som var de verbale sluggerne. http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4289937.ece

Landsbyen mellom elvene - sammen utvikler vi Årnes

2009-04-25T07:30:00.009+01:00

Styret i Øvre Årnes Eiendom AS inviterer til møter for næringsliv, politikere og alle innbyggerne i Åfjord

Møte for Næringsliv og politikere Mandag 27. april 09
Møte for Næringsliv og politikere på Fosen Fjord Hotel kl 1300 – 1600.

Tema: Sentrumsutvikling Årnes og helhetlig tenkning. Sivilarkitekt Arne Sødal og Erling Okkenhaug deltar med råd og innspill.

http://www.sodalarkitekter.no/
http://www.plansmier.org/

Åpent møte
Mandag 27. april 09 på Fosen Fjord Hotel kl 1800 – 2100.
Et møte for alle og enhver som ønsker å si sin mening om den fremtidige utviklingen av Årnes!

Eksterne innlegg
Videre fremdrift
Arbeidsgrupper

Debattmøte under kulturnatt i Risør

2009-04-25T07:25:00.003+01:00

Verneplanen i vrangstrupen?
I den politiske debatten den siste tiden har det fremkommet tydelige tendenser på at mange mener Risørs verneplan representerer en bremse i forhold til utviklingen av Risør sentrum.
Les mer fra Aust Agder Blad - http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4279433.ece

Plansmie på Brokelandsheia i Gjerstad Kommune i uke 12

2009-02-02T18:11:00.005+01:00

Gjerstad Kommune satser på plansmie for å få en god plan for utvikling av tettstedet Brokelandsheia. Om intensjonene og forberedelsene i pressen: http://www.plansmier.org

Fredning av hele Levanger!!

2008-12-19T20:45:00.004+01:00

Rundt 190 eiendommer fredes midlertidig fordi Riksantikvaren mener reguleringsplanen i området ikke kan brukes til å stanse riving av den særpregede trehusbebyggelsen i byen.
Se bilder: http://www.allgronn.org/levangerbilder/

Følg debatten i Levangeravisa

Eieren vil la Linaaegården i Sandefjord forfalle

2008-12-19T12:37:00.004+01:00

Forfall har allerede begynt å sette sitt preg på Linaaegården. I løpet av de to siste ukene har det vært to innbrudd i den ubebodde gården. Eieren satser på fortsatt forfall. Det brenner vel snart der da..?? Les fra Sandefjords Blad

Kanskje dette er en sak for Riksantikvaren som nettopp har fredet en hel by av Linnae-gårder, Levanger - se mer på http://www.omgivelser.no/

Risørs nye fiskemottak

2008-12-18T11:14:00.005+01:00

Det var en gang en hyggelig, helhetlig og vennlig, forsiktig og populær liten by som het Risør. Å være by og lillesøster til Arendal og Kristiansand er ikke lett. Det å leve opp til "schwære" ambisjoner om rikdom og anseelse harmonerer liksom ikke med livet mellom de små hushjørnene. Derfor har noen arkitekter klart å forføre lillesøsteren til å tro at alt dette gamle rukkelet har liten verdi. Et kjært besøksmål, Fiskemottaket, brant nylig ned. Bygninger som så ut som de hadde stått der en stund. Så kommer den nye verden til Risør. Øya mottaket lå på skal bebygges som en monoton drabantby og den koselige fiskebutikken skal bli likt en firkant man svinger inn til i Groruddalen. Folk i byen vil en dag våkne og spørre seg, hvordan kunne dette skje?? Mer på http://www.omgivelser.no/